|
I dag, 19. november er den internasjonale mannsdagen. Likestillingssenteret KUN har benyttet anledningen til å slippe første episode i vår nye miniserie som handler om mannsperspektivet innenfor likestilling.
- Snakk om det mann!
Dette er tittelen på vår nye podcastserie, og i episodene som kommer vil vi se nærmere på menns utfordringer sett fra et likestillingsperspektiv.
Har vi glemt gutter og menn i likestillingspolitikken og likestillingsarbeidet i Norge? Tar vi på oss kjønnsbriller som gjør at vi overser de utfordringene som gutter og menn sliter med? Og hva er det egentlig som er menns likestillingsutfordringer? Å markere mannsdagen handler ikke om å krangle om hvilke av kjønnene som har det verst, men om å anerkjenne at også menn har utfordringer. Blant disse utfordringene finner vi at menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken, at vold og seksuelle overgrep mot menn er tabubelagt og lite snakka om, at menn er dårligere enn kvinner til å ta vare på helsa si, det er blant annet manglende fokus på prostatakreft. Rasisme og islamofobi rammer menn annerledes enn kvinner: menn med minoritetsbakgrunn mistenkeliggjøres og diskrimineres. Menn topper også voldsutøver- og kriminalitetsstatistikken, og reintegrering i samfunnet er vanskelig. Trange maskulinitets- og kjønnsroller er begrensende for oss alle, også menn. Episode en i vår miniserie om mannsperspektivet slippes på nettopp mannsdagen. Det er fordi vi mener det er viktig å bruke denne dagen til å snakke om ulike likestillingsutfordringer for menn. Ikke bare på mannsdagen, man kanskje særlig da. Menn og utenforskap
Episode 2 slippes torsdag 26. november. Da skal Fredrik Langeland, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN, snakke om menn og utenforskap.
0 Comments
- Det går helt fint an å ha to mødre, for det har jo Brillebjørn. Det går an å være sterkest som jente, for det er Pippi Langstrømpe. Bøker har stor makt til å definere hva som er mulig, vanlig og ønskelig, og vi bør være bevisste på å vise barn mange forskjellige historier og rollemodeller. Likestillingssenteret KUN, Stormen bibliotek og Steinkjer bibliotek inviterer til Bokbadebalje – om barnelitteratur som bryter med kjønnsstereotypier, normaliserer mangfold og utvider mulighetsrommet for barn. Målgruppen er biblioteker, forlag og bokhandlere, barnehager, foreldre og alle andre som leser sammen med barn. Program: Hvem kan vi være, og hvem bør vi være? v/ Mari Helenedatter Aarbakke, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN. Om normer for kjønn og likestilling i barnelitteratur. Foredraget ser på hvilke normer som finnes, hvordan litteratur kan bekrefte eller utfordre normene, og hvordan vi kan bruke bøker av begge slag til å utvide barns univers. Et forlag som vil forandre – OLIKA tenker mangfold og normkreativitet i alt de gjør! v/ Kristina Henkel, likestillingsrådgiver og prosjektleder i OLIKA Forlag. Bokbadebalje – hvordan lage barnebøker som både bryter og begeistrer? Intervju med de to barnebokforfatterne Tom Erik Fure og Maria Parr. Hvordan kan vi fremme et mangfold gjennom litteraturen? Hva kjøper vi inn, hvordan stiller vi ut, hva bruker vi i konkurranser og høytlesning? Tipser vi om litteratur på bakgrunn av leserens kjønn alene? Til sammen sitter vi på mange løsninger til hvordan et større mangfold av bøker kan glede nye lesere. Merk: Noe av innholdet i den opprinnelige videoen var kun tilgjengelig ut 2020. En redigert versjon er derfor lagt ut, i hht avtale om opphavsrett.
Likestillingssenteret KUN is working together with Bulgaria on an international project against violence. One of the topics discussed is child marriages. - I paid for a virgin, and you gave her to me dishonored - There was a case in Drenovets where a woman sold her 8-year-old daughter. When the boy's parents came to pick her up, she started crying for the swing because she was swinging in the yard. They unhooked the swing and took it with the girl and took her to Sofia, said 43-year-old Roza from the village of Asparuhovo. Roza is the mother of four children and grandmother of a 5-year-old granddaughter. In her village, like many other places in Bulgary, child marriages are a tradition. If the girl is not married at the age of 12-13, she is already old and "no one is going to marry her". The honor of the family depends on so called virgin blood. According to tradition, the father-in-law and the mother-in-law choose the bride and usually have no pretensions about what she should be. They take the girl very young because they want to raise them by their own character, to raise and teach them as their own children. Today, the price of a daughter-in-law varies between BGN 15,000 and 20,000, and under certain conditions the money has to be returned. Who makes the decisions? If the daughter-in-law has stayed for 2-3 years, but she does not like her new home, she has problems with her mother-in-law or her husband, "she hits her road and leaves", a Roma meshere is made (council / court within the community). The meshere occupies neither side. Five men take part in the meshere and they decide who should pay whom and how much and whether the family should stay together or not. Most often, under such conditions, half of the money is returned by the girl's family, as she has been working in another family´s house. If the fault lies with the daughter-in-law, that is, she has found a "boyfriend" and her husband finds out, his family is likely to beat her up badly before returning her. If she finds a "boyfriend" and her husband finds out, his family will return her. Before they return her she is beaten as much as all people in the world – both dead and alive. The Roma meshere forces the parents of the girl to return the money to the penny, because the fault lies with their daughter. We do not go to the Bulgarian court, we have 5 men who we call meshere to whom we pay. They are our court, says Rosa. - My first cousin was sold in Serbia when she was 12 years old. She stayed there for 2-3 years and then escaped and returned to Bulgary. There she was taught to lie, to steal, to go to other countries - to Germany, France. They had paid a lot of money for her. By paying money, they do whatever they want with you. - At the age of 17-18, the bride will perhaps form her own opinions and refuse to steal. In that case her husband will tell her: "I gave money for you and you have to make it for me", adds Roza, who is also a representative of this minority. However, she didn’t let anyone to pay for her and she says that she married her husband, because they both chose each other. She didn’t have to prove her honor to anyone, but there are other girls who are not so lucky. - For us, honor is a very big thing. Being honest and playing with the shirt is a kind of grace. The whole village praises the mother and father for "guarding" their daughter. The custom is that on the wedding day, when the newlyweds go to bed, their families line up under the window and wait to hear a scream. Then the groom shows the shirt - a white sheet or other type of white cloth, on which the old men immediately throw rakia (a typical Bulgarian traditional alkohol). - If the girl was a virgin, the blood on the sheet should look like a "freshly blossomed May rose," but if it darkens, it means it's from a finger or a vein. If so, the groom's family will claim half the money returned as they consider the girl dishonored. Roza thinks that most young girls hide before their wedding because they don´t want to get married.
- However, when they live together girls seem to forget they have ever said this, claiming that they want to stay married. She gets used to him, she loves him, because he is her first one. How much does childhood costs? According to the report of the United Nations Population Fund (UNFPA) "Against My Will - Defying The Practices That Harm Women And Girls And Undermine Equality" in Bulgary there are no official statistics on the annual number of child marriages that take place in our country. But from this and other stories that you will see in the film prepared for the project, it is clear that their number is not small. Child marriages are almost universally banned, yet they happen 33,000 times a day, every day, all around the world. An estimated 650 million girls and women alive today were married as children, and by 2030, another 150 million girls under the age of 18 will be married. The World Bank found that in just 12 countries where child marriage is prevalent, the loss of human capital would amount to $63 billion between 2017 and 2030, much more than these countries received in official development assistance. The end of this practice is important not only for the communities where it is applied, but also for the well-being of the society as a whole. Follow the project website for more information about the project or follow www.activecitizensfund.bg This article was created with the financial support of the Active Citizens Fund Bulgaria under the Financial Mechanism of the European Economic Area. The responsibility for the content of the document lies with the Center for Sustainable Communities Development and under no circumstances can it be assumed that this document reflects the official opinion of the European Economic Area Financial Mechanism and the Operator of the Active Citizens Fund Bulgaria. Istanbulkonferansen ble holdt på Thon Hotell Opera i Oslo 26.10.2020. Konferansen ble direktestreamet, og her er opptakene fra konferansen. Fra programmet til konferansen Voldsforebyggende arbeid i krisetider. Offisiell åpning ved statssekretær Hilde Barstad Vilkårene for voldsforebyggende arbeid i Europa – en konvensjon i krise? Via Teams: Kriminologiprofessor Monika Płatek, Universitetet i Warszawa Sivilsamfunnets skyggerapport om voldsarbeidet i Norge – funn og anbefalinger. Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet, Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Veronika Wiese i Juridisk rådgivning for kvinner. Hva vet vi om vold i nære relasjoner under og etter lockdown i Norge? Linda Rustad, direktør ved Kilden kjønnsforskning.no Rapport fra fronten; historier fra en ny krisesenterhverdag. Wanja Sæther, leder for Krisesenteret i Salten Om danske nødkrisesenter under pandemien. Via Teams: Lisbeth Jessen, direktør ved krisesenteret Danner Den nye normalen. Hvilke ekstraordinære tiltak bør bli rutine? Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Rapport fra Sverige. Via Teams: Karin Sandell, informasjonssjef ved Nationellt centrum för kvinnofrid, Uppsala universitet En konvensjon for alle tider – om vold i krisetid og fredstid. Via Teams: Margunn Bjørnholt, Forsker I ved NKVTS Skyggerapportører oppsummerer konferansen. Hva tar vi med oss fra dagen? Tiril Vold Hansen, Krisesentersekretariatet og Ida Hansen, Norske Kvinners Sanitetsforening Konferansier: Mari Helenedatter Aarbakke, likestillingssenteret KUN Vi hadde mange tekniske utfordringer under konferansen, både fra scenen og med streamingen. Av den grunn er det dårlig lyd under siste del av konferansen.
Hvordan ser hverdagen ut for mennesker i Norge som lever med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer, samt pårørende? Hva ønsker de å endre? Og hvordan kan man bruke fotografi for å skape endring? Dette er noen av spørsmålene FFO Trøndelag i samarbeid med likestillingssenteret KUN ønsker å finne svar på i prosjektet ‘Jeg vil endre’.
I ‘Jeg vil endre’ skal deltakere med funksjonsnedsettelser diskutere funksjonshemmedes rettigheter og egne erfaringer, og uttrykke disse gjennom bilder. Deltakerne vil få fotokurs med kunstner og fotograf Brynhild Bye-Tiller, som også har lang erfaring med deltakende fotografi og bruk av ulike metoder for medvirkning. Deltakerne vil få i oppgave å fotografere ulike bildetemaer i hverdagen. Bildene i prosjektet vil resultere i en digital fotoutstilling og fotobok som lanseres desember 2021. -Med prosjektet ønsker vi å skape digitale møteplasser og sosiale nettverk. Det finnes mange barrierer i samfunnet som gjør det vanskelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta aktivt, og med begrensninger på fysiske møteplasser nå under korona-epidemien opplever mange økt isolasjon og ensomhet, sier Kari Frøseth Johansen, som er prosjektansvarlig i FFO. - Jeg vil endre vil være en møteplass, hvor man kan bli kjent med andre og lære om foto som metode for å si sin mening. Vi kommer til å bruke konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som utgangspunkt for diskusjoner og fotooppgaver, avslutter Frøseth Johansen. Prosjektgruppa består av FFO Trøndelag og likestillingssenteret KUN, og prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM. Kronikk: - Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier, der voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det? Kronikken ble blant annet publisert i Vårt Land 01.10.2020 og er skrevet av Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn, Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret
Barn og unge i Norge bruker mye tid på digitale medier, hver eneste dag. EU Kids online-undersøkelsen fra 2018 viste at barn og unge i gjennomsnitt bruker rundt fire timer på ulike skjermaktiviteter. Ofte formidler disse mediene svært trange normer for hvordan unge skal være, og hvordan de skal te seg. For mange kan resultatet bli vanskeligere liv, blant annet i form av ensomhet, isolasjon, mobbing og kroppsbildeforstyrrelser. For noen kan belastningene gå på livet løs. I 2019 lanserte regjeringen NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, utredet de ulike arenaene barn og unge lever sine liv, og satte det i et kjønnsperspektiv. Utredningen avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer - og hvordan de blir møtt av andre. Kjønnsstereotypier rammer både gutter og jenter. Jenter forteller at de føler press på å være flinke på skolen, være tynne, veltrente og sminket. Jenter opplever også strenge krav til å være flinke og pene, og de rapporterer en høy grad av psykiske utfordringer. Gutter forteller at de føler press på å ikke være «skolenerder». I stedet skal de være flinke i kroppsøving, være tøffe, sterke og ha en muskuløs kropp. De skal ikke vise for mye følelser, for ellers kalles de «homo». Barn og ungdom som ikke føler seg hjemme i kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, er ekstra sårbare i møte med kjønnsnormene. Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett. Blant ungdommene som oppgir at de ser på porno, forteller 60 % at de begynte å se porno før de fylte 13 år. Men når tenåringsforeldre blir spurt, oppgir bare 12 % at deres barn har sett porno på internett. Vi vet altså alt for lite om dette. Vi må innse at mange barn og unge lærer om sex og seksualitet gjennom porno. I møte med seksualisert innhold på nett er barn og ungdom stort sett overlatt til seg selv. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlig. For mange kan dette oppleves som spennende og positivt. Samtidig kan det gjøre barn og ungdom sårbare, og utsatte. Voksnes redsel som kommer til uttrykk gjennom advarsler, forbud og pekefinger fører fort til forvirring og skam. De som vokser opp i dag trenger foresatte og lærere som har innsikt i hva som skjer på skjerm-mediene, og som kan prate med barn og unge på en måte som ikke skremmer, men som gjør dem i stand til å håndtere det de møter. Det samlede trykket av kjønnsstereotypier i de digitale mediene, som UngIDag-utvalget satte fingeren på, får konsekvenser både for utvikling av identitet, selvfølelse, ferdigheter og valg. Utvalgets hovedkonklusjon var et kompetanseløft slik at lærere kan kvalifiseres om hvordan barn og ungdom kan gis god opplæring om kropp, kjønn og seksualitet. Som kompetansemiljøer på likestillingsfeltet støtter vi behovet for tidlig innsats for å skape et mer likestilt samfunn, og et kompetanseløft for ansatte i opplæringssektoren. Det er særlig viktig at seksuelle mediepraksiser som sex og porno i større grad tematiseres i skolen, og at barn allerede i barnehagen lærer om kropp og grenser. Etter at UngIDag-utvalget la fram sin viktige og gode rapport, er har det dessverre blitt stille om den. Dersom rapporten legges i skuffen, svikter vi de unge. Vi forventer derfor at en satsing på et kompetanseløft i barnehage og skole følges opp i statsbudsjettet for 2021. Vi må bryte tabuer og forestillinger om at eldre mennesker er aseksuelle. Mange tenker nok at sex er noe som bare yngre mennesker har, men seksualiteten følger oss livet gjennom. Eldre har også sex, intimitet og romantiske relasjoner. Dette må vi snakke mer om, skriver prosjektgruppa Eldre og seksuell helse i en kronikk til til Dagsavisen og Vårt Land.
- 1.oktober var den internasjonale verdensdagen for eldre. Denne dagen lanserte også FN sin kampanje for de neste ti år som tiåret for sunn aldring. Et av målene for denne kampanjen er å rette oppmerksomhet mot eldre menneskers helsebehov, og hvordan eldre tar vare på egen helse og livskvalitet. Dette må også i større grad inkludere seksuell helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse som en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære i forholdet til seksualitet. God seksuell helse er avgjørende for god livskvalitet. Forskning viser at seksualitet forblir en viktig del av livet gjennom alderdommen, og at seksuell tilfredshet er forbundet med sunn og aktiv aldring. Seksualitet og seksuell helse er nettopp en grunnleggende dimensjon ved det å være menneske. Det handler om nytelse, kroppslig nærhet og intimitet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier det treffende i Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022): «Vi snakker fortsatt for lite og for sjelden om at seksualitet er en fantastisk kraft som kan gi god helse og høy livskvalitet. Når du er ung eller gammel. Når du er frisk eller syk.» Eldres seksualitet er usynliggjort og stigmatisert i samfunnet, både i mediebildet, i forskning og som del av helsefaglig praksis. Vi skulle gjerne sett at NRK lager en tv-serie som omhandler sex og eldre, tilsvarende tv-serien Ungdom, sex og kjærlighet. Tiden er inne for et kompetanseløft på feltet, og det første skrittet er synliggjøring: Å bryte tabuer og forestillinger om eldre mennesker som aseksuelle. Problemet er nemlig ikke at mennesker over 60 mangler lyst. Som professor i helsepsykologi Bente Træen har påpekt: Sex må også opp og fram som et tema når helsetjenester for eldre planlegges. En undersøkelse blant eldre i fire europeiske land viser at norske eldre topper onanistatistikken, og at 91% av eldre norske menn og 74,2% av eldre kvinner i Norge har vært seksuelt aktive det siste året (Træen m.fl., 2018). Samtidig viser studier at eldre utgjør en spesielt sårbar gruppe når det gjelder seksuell helse. Dette handler både om fysiologiske endringer og økt risiko for langvarige sykdommer. Eldre er mer utsatt for seksuelle utfordringer enn befolkningen ellers. Vi vet at holdninger og stereotype forestillinger finnes i helse- og omsorgssektoren. Kjønns- og seksualitetsnormene skaper for eksempel en forventning om at seksualitet ikke er viktig etter reproduktiv alder, og også at eldre mennesker ikke kan være skeive. Helse- og omsorgsvesenet har for lite kunnskap om skeive eldre, og skeive eldre går ofte tilbake til skapet, eller fortsetter å være der, i møte med eldreomsorgen fordi de ikke vil risikere å bli møtt negativt. Å ikke kunne være åpen om ens kjønnsidentitet eller seksuelle orientering påvirker også intime relasjoner, særlig for de av oss som bor på institusjon, der mangel på tilrettelegging for privatliv og seksualitet er et problem. God seksuell helse forutsetter generelt en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, samt muligheten til å ha gode og trygge seksuelle opplevelser, uten tvang, diskriminering eller vold. For å komme dit er synliggjøring og anerkjennelse av eldres seksuelle behov og utfordringer punkt nummer en. Seksuelle overgrep mot eldre er dessverre fortsatt et underkommunisert og tabubelagt område som påvirker mange eldres seksuelle helse, nettopp fordi det framstår som utenkelig for mange. Behovet for mer kompetanse er stort. Derfor er Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret, Foreningen FRI og Sex og Politikk i gang med en storsatsning: vi skal utvikle en nasjonal kompetansehevingsplattform for å bedre den seksuelle helsen hos 60+-befolkningen. Dette er nybrottsarbeid for å styrke kompetansen om eldre og seksuell helse i Norge. Pensjonistforbundet opplever et ønske og behov for både kunnskap og anerkjennelse av seksuell helse. Vi er mange som mener at kompetanseløftet er på høy tid. Alle organisasjoner, fagmiljø og kommuner vi har invitert til samarbeid har vært positive og entusiastiske. Kompetanseløftet er sårt tiltrengt nettopp fordi den seksuelle helsen er viktig for alle menneskers livskvalitet – både for unge og gamle. På vegne av prosjektgruppa Eldre og seksuell helse: Fredrik Langeland, prosjektleder og seniorrådgiver, likestillingssenteret KUN Kjersti Augland, seniorrådgiver, Sex og Politikk Janne Bromseth, forsker, Skeiv kunnskap i FRI Oslo og Viken Mona Renolen, seniorrådgiver Likestilingssenteret Bjørg Karin B. Buttedahl, Kommunikasjonssjef, Pensjonistforbundet Her finner du presentasjoner og video av foredragsholderne. I oversikten under finner du video og/ eller presentasjon fra de foredragsholderne som har gitt sin tillatelse til å bli gjort opptak av og/ eller få lagt ut sitt materiale. Videoer
Presentasjoner (pdf-format) - Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk senter-Mellom hatefulle ytringer og taushetens gull. Noen samiske hverdagserfaringer med rasisme.
Amina Winningah, minoritetsrådgiver i IMDi utplassert ved Bodø videregående skole- Det var jo bare spøk, hvordan hverdagsrasisme fører til utenforskap. Tomas Lopez, leder ved Batteriet i Bodø- La oss snakke om strukturell diskriminering i Bodø Presentasjon kommer: Cora Alexa Døving – HL Senteret- Hverdagsrasisme - rasismens art og omfang i dagens Norge Digitalt seminar. Mandag 9. november kl 11-14 Det går helt fint an å ha to mødre, for det har jo Brillebjørn. Det går an å være sterkest som jente, for det er Pippi Langstrømpe. Bøker har stor makt til å definere hva som er mulig, vanlig og ønskelig, og vi bør være bevisste på å vise barn mange forskjellige historier og rollemodeller.
Likestillingssenteret KUN, Stormen bibliotek og Steinkjer bibliotek inviterer til Bokbadebalje – om barnelitteratur som bryter med kjønnsstereotypier, normaliserer mangfold og utvider mulighetsrommet for barn. Målgruppen er biblioteker, forlag og bokhandlere, barnehager, foreldre og alle andre som leser sammen med barn. Seminaret er gratis, du kan bare delta digitalt. Påmelding finner du her. Program Hvem kan vi være, og hvem bør vi være? Om normer for kjønn og likestilling i barnelitteratur. Foredraget ser på hvilke normer som finnes, hvordan litteratur kan bekrefte eller utfordre normene, og hvordan vi kan bruke bøker av begge slag til å utvide barns univers. Mari Helenedatter Aarbakke, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN. Et forlag som vil forandre – OLIKA tenker mangfold og normkreativitet i alt de gjør! Kristina Henkel, likestillingsrådgiver og prosjektleder i OLIKA Forlag. Bokbadebalje – hvordan lage barnebøker som både bryter og begeistrer? Hvilke forfattere som skal bade sammen med oss blir en overraskelse! Praktisk idémyldring: hvordan kan vi fremme et mangfold gjennom litteraturen? Hva kjøper vi inn, hvordan stiller vi ut, hva bruker vi i konkurranser og høytlesning? Tipser vi om litteratur på bakgrunn av leserens kjønn alene? Til sammen sitter vi på mange løsninger til hvordan et større mangfold av bøker kan glede nye lesere. Idemyldringen ledes av Mari Helenedatter Aarbakke ved likestillingssenteret KUN |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
June 2024
|