|
La oss rope og bli deres stemme
For alle de modige kvinnene Som tar til gatene Som klipper håret Som brenner sjalet Som roper uredd og enstemmig Jin, Jyan, Azadi For alle de modige ungdommene Som går i kamp med livet som innsats Og fortsetter frihets kampen uten stans For alle studentene som velger livets prøve Når de lukker bøker og river i stykker Bilder av diktatorer For alle mødrene som omfavner Sine dyrebareskatts kiste Og roper «vi gråter ikke Barna våre er ikke døde De lever videre i frihetensånd» For alle barna som holder for ørene når det smeller Som blir frastjålet livets viktige brikker Og blir påtvunget en barndom i traumer Dikt skrevet av Avin Rostami
0 Comments
Tilbudet i butikken og hvordan klær markedsføres mot jenter og gutter er en stor del av problemet, men det også noe mer enn det. Våre ubevisste forventninger til kjønn styrer våre valg mer enn vi selv tror. Flere undersøkelser viser at foreldre tenker det er bedre når barnet velger klær, hobbyer og leker som faller innenfor det som anses som «vanlig» eller «riktig» for det kjønnet barnet er tildelt ved fødsel. Da vår datter var fire år var gul hennes yndlingsfarge, og hun hadde så inderlig lyst på et par gule sko. Vi trålet skobutikkene i nærheten av oss, men gule sko var ikke å oppdrive. Derimot var det hyllemeter på hyllemeter med blå og rosa sko.
Senere fikk vi en sønn som elsket kjoler. De beste var de som hadde bra snurr på skjørtet og han lette etter kjoler med dinosaurer eller biler på. Det var heller ikke å oppspore i klesbutikkene. Den kjønnede delingen av barneklær gjør det å finne en kjole med biler på eller en finskjorte med enhjørninger like umulig som å finne skatten ved enden av regnbuen. Det er ikke bare farger og trykk som skiller jente- og gutteklær. Det er også en forskjell i størrelse og hvilke stoffer som brukes. Jenteklær er smalere og ofte litt kortere enn gutteklær, og ofte er de også laget av tynnere og mer delikate stoffer. Gutteklær er gjerne og laget av bomull, dongeri og mer hardføre stoffer. Dette påvirker foreldrenes tilbakemelding til barna; jenter med lyse tynne stoffer får oftere høre at de må være forsiktige så de ikke søler på seg eller ødelegger klærne. Dette sammen med det faktum at jenteklærne er trangere å bevege seg i bidrar til å begrense jenters kroppslige utfoldelse. At guttene får tilbud om mørke farger, biler og monstre begrenser også guttenes muligheter til å pynte seg på andre måter. De blir forberedt på en framtid med mørke dresser. Dette er et debattinnlegget skrevet av vår seniorrådgiver Linn Bylund som var publisert på Adresseavisen 26.09.2022. Les hele debattinnlegget her. Under covid-pandemien møttes elleve personer med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom digitalt for å diskutere hvordan de ser på samfunnet og hvilke endringer de ønsker å gjøre. De brukte mobilkamera for å vise fram sin egen hverdag, og for å belyse hvilke hindre som finnes for å delta i samfunnet på linje med andre. Bildene er samlet og publisert i fotoboken "Jeg vil endre". Da boka ble lansert på Hell i november i fjor, var det første gang fotografene, som bor i ulike deler av landet, møttes fysisk. I år legger vi ut på lanseringsturne! I løpet av sommeren og høsten skal vi lansere boka i seks kommuner, med bokbad og møter med kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Her blir det bokbad:
På bokbadene vil noen av fotografene fortelle om boka og presentere sine bilder. Det vil bli mulighet til å stille spørsmål og til å kjøpe boka. Alle arrangementene er gratis og åpne for alle. Jeg vil gjerne få til et samfunn hvor alle er inkludert, også de med rullestol. Det er ikke så vanskelig, bare snakk med oss, så vi slipper å be om hjelp hele tida. Det minste du kan gjøre når du bygger et nytt bygg er å passe på at det er tilgjengelige for flere! Du vil få møte Kari på bokbadet i Røros bibliotek 7. september
I arbeidet med boka er det lagt vekt på tilgjengelighet for ulike lesere, og bildene er synstolket. Lydfiler med bildetolking og innspilt tekst er lagt inn i boka med en QR-kode. Ideen, samarbeidet og gjennomføringen bak prosjektet er likestillingssenteret KUN og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Trøndelag. Sammen med fotograf Brynhild Bye-Tiller har prosjektgruppa og fotografene utviklet metoder for fotografering med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og ønsker. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Spørsmål? Kontakt Marte Taylor Bye
The project aims to create a safety net to address gender-based online violence and support girl victims of violence, through actions developing the capacity of school professionals to identify and manage incidents in the school environment, raising awareness of parents and families about the phenomenon and management of disclosure of violence.
The SAFENET project is implemented in the framework of the Active citizens Fund programme, with the Union of Women Associations of Heraklion and Heraklion Prefecture, and partners KUN - Centre for Equality and Diversity (Norway) and the Institute of Humanities and Social Sciences IAKE (Greece).
The €13.5 million Active Citizens Fund programme is funded by Iceland, Liechtenstein and Norway and is part of the European Economic Area (EEA) funding mechanism for the period 2014 - 2021, known as EEA Grants. The programme aims to strengthen and enhance the sustainability of civil society and to highlight its role in promoting democratic processes, enhancing citizens' participation in the public sphere and defending human rights. The Active citizens fund grant for Greece is managed jointly by the Bodossaki Foundation and SolidarityNow. Read more here: www.activecitizensfund.gr
Målet med prosjektet er:
SAFENET-prosjektet gjennomføres innenfor rammen av Active Citizens Fund-programmet, med Union of Women Associations of Heraklion and Heraklion Prefecture, og partnere Likestillingssenteret KUN og Institutt for humaniora og samfunnsvitenskap IAKE (Hellas) ).
Active Citizens Fund-programmet på €13,5 millioner er finansiert av Island, Liechtenstein og Norge og er en del av EØS-finansieringsmekanismen for perioden 2014 - 2021, kjent som EEA Grants. Programmet tar sikte på å styrke bærekraften til sivilsamfunnet og å fremheve dets rolle i demokratiske prosesser, styrke innbyggernes deltakelse i det offentlige rom og forsvare menneskerettigheter. Tilskuddet til Active citizens Fund for Hellas forvaltes i fellesskap av Bodossaki Foundation og SolidarityNow. Les mer her: www.activecitizensfund.gr – Vi må tilby barna et trygt og åpent rom å utforske i. Da får man tryggere barn som tar friere valg, mener Mari Aarbakke som er seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN.
– Strenge kjønnsnormer begrenser barnas opplevelser, de gjør at barna bare får tilgang på «halve» verden, sa Aarbakke i sitt innlegg under konferansen Likestilte barn lærer mest! i regi av KUN. Hun var på konferansen blant annet for å fortelle om Erasmus+-prosjektet «Fair Play». I prosjektet, som startet opp i 2019, har KUN samarbeidet med likestillingsorganisasjoner i Estland og Tsjekkia. Målet har vært å utvikle støttemateriell for ansatte i barnehage og skole som kan bidra til en mer likestilt oppvekst for barna. – Vi har mye erfaring fra samarbeid med barnehager, mens de estiske og tsjekkiske organisasjonene har mye erfaring fra grunnskole og videregående opplæring. Vi brenner alle for en mer likestilt barnehage og opplæringssystem. I Erasmus+-prosjektet har vi oppsummert det vi vet og som vi har lyst til at alle barnehager skal få kunnskap om, forteller Aarbakke til barnehage.no. Les hele innlegget her! Likestillingssenteret KUN lyser ut inntil to masterstipender på NOK 20.000,- til studenter som ønsker å skrive masteroppgave i et likestillingsperspektiv. Søknadsfrist er 1. november 2022
Søknaden skal inneholde CV og en kort oppgaveskisse på ca 3 sider, som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor et av områdene vi har angitt. Skissen bør innenfor de tre sidene drøfte både teoretisk innramming og metodiske grep.
Betingelser Det vil bli utbetalt kr. 10 000,- ved inngåelse av avtale. Resterende midler utbetales når masteroppgaven er godkjent i henhold til fremlagte fremdriftsplan. De som får tildelt stipend skal ha en uke skriveopphold ved likestillingssenteret KUN i Steigen i februar 2023. Det skal i tillegg utarbeides en artikkel til bruk på likestillingssenteret KUNs hjemmeside og eventuelt medieoppslag. Ved spørsmål, kontakt Mari Wattum eller Karin Hovde. Om likestillingssenteret KUN Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling, inkludering og ikke-diskriminering og er en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet. Fra våre kontorer i Steigen og på Steinkjer jobber vi både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Et utvalg masteroppgaver skrevet av tidligere stipendvinnere finner du her. Det er bra at ordfører i Bodø, Ida Pinnerød, viser solidaritet med fem år gamle Magnus som opplevde hets på 17. mai på grunn av sin samiske identitet. Det er også bra at ordføreren er tydelig på at rasisme og samehets ikke skal forekomme i Bodø. Det er imidlertid svært viktig at vi nå også får se at det følger handling med ordene. Kommunene er tjenesteytere, arbeidsgivere, og laveste forvaltnings- og policyorgan. De har et ansvar for at innbyggerne som lever sine liv der, skal kunne leve trygge, gode liv. Kommunene skal derfor sørge for at rasisme ikke skjer på noen av de arenaene der kommunens tjenester tilbys, som barnehager, skoler, i helsevesenet og på fritidsarenaer. De har en plikt til å tilby likeverdige tjenester til alle borgere. Forskning viser dessuten at kommunene i likhet med andre arbeidsgivere, har en jobb å gjøre for å hindre diskriminering i ansettelser, og sikre god representasjon. Både som tjenesteyter og arbeidsgiver har dermed Bodø kommune et ansvar for å sikre at ansatte har kompetanse på hva rasisme og diskriminering er, og retningslinjer for hvordan man skal håndtere slike hendelser. De fleste kommuner i Norge mener det er viktig å jobbe mot rasisme og diskriminering, men det er svært varierende hvordan det faktisk jobbes med dette. (Rambøll, 2022) Manglende kapasitet, kunnskap og kompetanse hos ansatte og politisk valgte, og holdninger blant innbyggere til mangfold, er noen av barrierene kommunene selv oppgir at de opplever i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Dette samsvarer også med våre erfaringer. Vi har i flere år bistått kommuner i arbeidet med å forebygge diskriminering, og ser at det ofte er nødvendig med ekstra fokus på disse oppgavene for å oppnå resultater. Undersøkelsen viser i tillegg at kommunene oppgir særligstor usikkerhet rundt forebygging og bekjempelse av rasisme og diskriminering knyttet til samer og nasjonale minoriteter.
Dette debattinnlegg er publisert på Avisa Nordland 21.05.2022. Les hele innlegget her. |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
June 2024
|