|
Her finner du presentasjoner og video av foredragsholderne. I oversikten under finner du video og/ eller presentasjon fra de foredragsholderne som har gitt sin tillatelse til å bli gjort opptak av og/ eller få lagt ut sitt materiale. Videoer
Presentasjoner (pdf-format) - Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk senter-Mellom hatefulle ytringer og taushetens gull. Noen samiske hverdagserfaringer med rasisme.
Amina Winningah, minoritetsrådgiver i IMDi utplassert ved Bodø videregående skole- Det var jo bare spøk, hvordan hverdagsrasisme fører til utenforskap. Tomas Lopez, leder ved Batteriet i Bodø- La oss snakke om strukturell diskriminering i Bodø Presentasjon kommer: Cora Alexa Døving – HL Senteret- Hverdagsrasisme - rasismens art og omfang i dagens Norge
0 Comments
Velkommen til dialogmøte om rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i Bodø 8.oktober, som arrangeres i samarbeid med Kulturdepartementet, Bufdir og likestillingssenteret KUN. Kurset finner sted på «Kultursalen Lofoten», Tusenhjemmet Kultur- og Kunnskapssenter, Bodø, fra kl. 10.30 til 15.30 Del 1 blir streamet, og den finner du på facebook. Vedlagt følger program for dagen. Velkommen! Program: 10. 30 – 10.35 Innledning v/ likestillingssenteret KUN 10.35 – 10.45 Velkommen (video) v/statsråd Abid Raja 1. del: Lokale og regionale stemmer om utfordringer i Nordland 10.45 – 11.00 Sumaya Jirde Ali, samfunnsdebattant og forfatter «Om å være bodøværing - erfaringer knyttet til det å være nordlending med minoritetsbakgrunn» 11.00– 11.15 Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk senter «Mellom hatefulle ytringer og taushetens gull. Noen samiske hverdagserfaringer med rasisme» 11.15– 11.30 Amina Winningah, Minoritetsrådgiver i IMDi utplassert ved Bodø videregående skole «Det var jo bare spøk», hvordan hverdagsrasisme fører til utenforskap 11.30– 11.45 Tomas Lopez, leder ved Batteriet i Bodø «La oss snakke om strukturell diskriminering i Bodø» 11.45 – 12.00 Ayan Zubeyr, Kvinnenettverket Noor i Bodø «Hvordan påvirker rasisme samfunnet vårt?» 12.00 – 12.45 Lunsj 2. del: Hva sier forskning? 12.45 - 13.30 Cora Alexa Døving – HL Senteret «Hverdagsrasisme - om rasismens art og omfang i dagens Norge» 13.30 -13.45 Pause 3. del: Kreativ workshop 13.45 – 14.45 Workshop – utfordringer og forslag til løsninger i regionen Nord 14.45 – 15.30 Oppsummering og avslutning v/Bufdir og likestillingssenteret KUN Det er ingen deltakeravgift, lunsj og kaffe er inkludert. Påmelding frist 1.oktober. Grunnet av koronarestriksjoner må vi dessverre begrense antall deltakere med 50 stk., så om du blir forhindret fra å delta ber vi om at du melder deg av til [email protected] innen 1. oktober. Det blir gjort opptak av 1. og 2. del. Opptaket gjøres tilgjengelig på vår hjemmeside via vår YouTube kanal. Dialogmøte er et samarbeid mellom Bufdir og likestillingssenteret KUN I samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) og advokat Gunhild Vehusheia, har KUN 2016-2018 tilbudt kurs i utlendingsrett for krisesenter og andre i førstelinjetenesten. Justis- og beredskapsdepartementet har finansiert kursene. I tillegg har vi utarbeidet en veileder for krisesenter og andre i førstelinjetjenesten, denne kan leses på nett eller bestilles fra www.kun.no.
Ein stor del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn, og utlendingslova har konsekvensar for deira moglegheit til å bryta ut av eit valdeleg forhold. Dette treng du som tilsett på krisesenter å vita om utlendingsloven. Føremålet med kurset er at krisesentertilsette, politiet og andre som er i kontakt med valdsutsette personar, kan gje best mogleg hjelp. Me har fått svært gode tilbakemeldingar på kurset. Som ein av dei tilsette ved Oslo krisesenter sa det: «Det var et veldig bra seminar, med et tema som er svært viktig og nyttig i krisesenterets arbeid. Krisesenteret trenger dessuten møtepunkter som gjør det mulig med dialog mellom oss, politi, advokater og UDI, og seminaret bidro med dette». - Tilsett ved Oslo Krisesenter Me utvikla dette kurset fordi evalueringa av krisesenterlova viste at krisesentertilsette rundt om i landet etterspør kompetanse i utlendingsrett. Slik kompetanse er der behov for fordi ein stadig større del av brukarane ved krisesentra har innvandrarbakgrunn. I 2013 gjaldt det 66 % av krisesenterbrukarane, det vil seia 1311 personar. Valdsutsette med innvandrarbakgrunn kan vera i ein ekstra sårbar situasjon fordi dei manglar eller berre har mellombels opphaldsløyve. Det kan vera snakk om ekteskapsmigrantar som blir utsette for partnarvald eller vald frå svigerforeldre, og det kan vera snakk om tvangsekteskap og æresrelatert vald eller menneskehandel. «Valdsutsette innvandrarkvinner har ein svak rettssituasjon. Mange veit om 3-årsregelen, men ikkje at dei faktisk har rett til sjølvstendig opphald dersom dei blir utsette for mishandling» - Elisabeth Stubberud, KUN Ekteskapsmigrantar, til dømes, er avhengige av ekteskapet dei første 3-4 åra dei er i Noreg. Regelen blir gjerne omtalt som 3-årsregelen, og inneber at ein ekteskapsinnvandrar må reisa frå Noreg dersom ektefellane går frå kvarandre. Dette fører til at ein del valdsutsette kjenner seg tvungne til å bli verande i eit valdeleg forhold, fordi dei er redd for å mista opphaldsløyvet. «Valdsutsette innvandrarkvinner har ein svak rettssituasjon. Mange veit om treårsregelen, men veit ikkje at dei faktisk har rett til sjølvstendig opphald dersom dei blir utsette for mishandling», seier Elisabeth Stubberud, seniorrådgjevar ved KUN. Dei av oss som arbeider med å hjelpa valdsutsette personar, treng derfor kunnskap om relevante delar av utlendingsretten. «Det var et veldig bra seminar, med et tema som er svært viktig og nyttig i krisesenterets arbeid» - Tilsett ved Oslo Krisesenter På seminara gjer UDI greie for lovparagrafen som gjev valdsutsette rett på sjølvstendig opphaldsløyve. Ved hjelp av konkrete døme, viser dei kva saker som er og ikkje er omfatta av regelverket. Informasjonsmateriell til krisesentertilsette, utsette og andre er dessutan tilgjengeleg på nettsidene til UDI. Dei har også laga eit e-læringskurs om mishandlingsbestemmelsen. Kontaktperson i UDI for desse sakene er Cathrine Jacobsen, som kan kontaktast på [email protected] eller telefon 40706099. Advokat Gunhild Vehusheia har brei erfaring med desse sakene, og formidla ei konkret huskeliste for kva ein bør gjera. «Punkt ein er å avklara opphaldsstatus så tidleg som mogleg», slo ho fast. Det er også verd å merka seg at det er to forskjellige regelverk som gjeld, avhengig av om det er snakk om EØS-borgarar eller ikkje, påpeiker Leif Strøm i RVTS Midt. «Me håper no å kunne gjennomføra ein siste runde med kurs i 2017» -Elisabeth Stubberud, KUN Elisabeth Stubberud, som er ansvarleg for prosjektet, er svært nøgd med gjennomføringa: «Me er veldig glade for at så mange, både på krisesentera og andre institusjonar og etatar, opplevde kurset som relevant for deira arbeid.» Nyttige lenker
Anna arbeid Tidleg i 2016 føreslo Justisdepartementet å utvida 3-årsregelen til ein 5-årsregel. KUN var, på lik linje med ei rekke andre faginstansar, svært skeptiske til forslaget på grunn av konsekvensane det ville hatt for valdsutsette ekteskapsinnvandrarar. På bakgrunn av den massive kritikken fekk ikkje regjeringa gjennomslag for forslaget.
av Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Lindis Sloan Norges urfolk, samene, feirer i dag 6. februar samefolkets dag. Og feiringen i år er spesiell. For nøyaktig 100 år siden, den 6. februar 1917, holdt samene sitt første landsmøte i Trondheim, i stor grad takket være Elsa Laula Renberg (1877-1931), en pioner og forkjemper for samers politiske rettigheter så vel som samiske kvinners deltagelse i politikken. 100-årsmarkeringen er en viktig historiske begivenheten som markeres med et storstilt jubileum i Trondheim fra 4. til 12. februar, hvor landsmøtet og samisk historie, så vel som samtidig kunst, kultur og politikk løftes frem og feires. Og det er gode grunner til å feire. Festivalen i Trondheim viser med all tydelighet sterke og levende samiske samfunn fra nord til sør og på tvers av landegrensene østover. Samtidig finnes det en kollektiv ballast på grunn av historiske traumer som mange samer, og nordmenn, også i dag preges av, og som ikke bør glemmes i disse jubileumsdager.
Elsa Laula Renberg og samefolkets dag Da det første landsmøtet ble holdt hadde fornorskingspolitikken ovenfor samene pågått siden 1700-tallet, og med intensivert kraft fra omtrent 1850. Samisk kultur og levesett ble vurdert som laverestående og den norske stat jobbet systematisk, målrettet og lenge for å få samene til å legge bort sitt språk og endre livstil, næringer, og boform. Dette hang sammen med fremveksten av sterke nasjonalstater, og målet med fornorskingen var kort og godt en svekkelse, og på noen områder tilintetgjørelse, av samisk språk og kultur (Minde 2005, Vars 2015). Fra midten av 1800-tallet slo skoleloven fast at undervisning kun skulle foregå på norsk. Mot dette bakteppet tok Elsa Laula Renberg og hennes meningsfeller i Brurskankens samiske kvindeforening initiativ til det første store samepolitiske møtet. Elsa Laula Renberg hadde allerede jobbet i flere år med å få til dette møtet. Hun ble født inn i en reindriftsfamilie og ble tidlig politisk engasjert, også i kvinnepolitiske spørsmål. Hun hadde selv utdanning, og oppfordret både kvinner og menn til å skaffe seg utdanning, og gå sammen og organisere seg (Lyngman og Dunfjeld-Aagård 2009). Selv reiste hun rundt og holdt foredrag om samiske spørsmål, blant annet om samers rett til land og vann. Tema for det møtet 6. februar 1917 i Trondheim var blant annet reinbeitesaken, lappeloven og skolesaken (se Borgen 1997 for mer om dette), og en av resultatene av møtet var at et eget samisk forslag til ny reindriftslov ble lagt frem i 1919 (Johansen 2015: 129). Deltakerne kom fra både norsk og svensk side, og rett under 30 prosent av de omtrent 150 deltagerne på det første landsmøtet var kvinner (Johansen 2015). Resultatet av Elsa Laula Renbergs arbeid var altså blant annet møtet som danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag, og jubileumsuka Tråante 2017 (Tråante betyr Trondheim på sørsamisk). De av Maddams lesere som befinner seg i nærheten av Trondheim mellom 4. og 12. februar har med andre ord en gylden mulighet til å sette seg inn en sentral del av Norges og Sápmis/Sábmes/Saemies[1] historie, og en historie som er særlig interessant også i et samtidig perspektiv og et kjønnsperspektiv. Samiske liv i dag Samtidig som dagen i dag er en festdag, er det ikke til å komme fra at både Norge og Sápmi/Sábme/Saemie som nasjoner fremdeles i dag har store utfordringer. Fornorskningen har medført svekkelse og dels vandalisering av samisk språk og kultur. Langt inn på 1960-tallet, og kanskje også senere, fikk blant annet lærere på skoler i Finnmark beskjed om å «passe på at barna aldri snakket samisk eller finsk, (…) heller ikke i friminuttene eller før og etter skoletid» (Minde 2005: 11). Språk og kulturell tilhørighet skulle altså gjemmes bort og glemmes. Beskjeden var at skulle man klare seg i Norge, så måtte man bli norsk. Samtidig som fornorskingspolitikken fremdeles har dyptgripende effekter i samiske samfunn, usynliggjøres dette i majoritetssamfunnet. Det reproduseres blant annet stadig en forestilling blant majoritetsbefokningen om at Norge var et etniske og kulturelt homogent samfunn før de første bølgene med arbeidsinnvandrere og flyktninger kom på 1970-tallet. Hver gang denne påstanden fremsettes, så glemmer man tilstedeværelsen og historien til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Og ved å glemme dette, så risikerer man samtidig å utsette nye minoriteter for nye varianter av fornorskingspolitikk, eksempelvis gjennom fravær av morsmålsundervisning i norsk skole. Effektene av fornorskingspolitikken manifesterer seg på forskjellige måter, også i dag. Samer opplever fortsatt å bli krenket og diskriminert på bakgrunn av sin etnisitet i større grad enn majoritetsbefokningen (Hansen 2012). Nesten halvparten av samiske kvinner rapporterer å ha opplevd emosjonell, fysisk eller seksuell vold (Kramvig 2016, Eriksen m.fl. 2015). Skeive samer blir fortsatt diskriminert i mange samiske samfunn, og Kautokeino menighetsråd vedtok i 2016 å stenge dørene for homofile og lesbiske som ønsker å gifte seg (NRK Sápmi 2016). I løpet av det siste året har vi også opplevd at en rekke samer har stått frem i media med sine personlige fortellinger om seksuelle overgrep (VG Helg 2016). Samtidig har det vært tabubelagt å prate om skader og smerter på grunn av fornorskningen, både i og utenfor samiske samfunn (Mikkelsen 2016). For mange samer har fornorskingspolitikken resultert i selvfornektelse, selvfornedrelse, selvhat og skam (Nergård 2013). Og som feminister har vi gode forutsetninger for å forstå disse mekanismene: vi vet godt at vi, som samfunn og enkeltmennesker, påvirkes av de livsvilkårene vi lever under. Og når vi lever i strukturer som diskriminerer med utgangspunkt i kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, eller annet, så kan det være styrende for hvordan vi forstår oss selv og gruppene vi inngår i. Det å organisere seg, og snakke åpent om de personlige og politiske konsekvensene av historisk og samtidig diskriminering er en nødvendighet. Foreløpig har samenes egne fortellinger om fornorskningens konsekvenser, og beretninger om tap, smerte, skam, mestring og håp, i liten grad fått oppmerksomhet og anerkjennelse. I motsetning til i mange andre land har det ikke vært arenaer eller mottakere for disse fortellingene på grunn av fornorskingen, og tausheten har fått råde i Norge og Sápmi/Sábme/Saemie. Det er derfor viktig å jobbe seg bort fra historiske stigma, og skape nye arenaer for samtale. Mange steder i verden har man etablert sannhets- og forsoningskommisjoner som et steg på veien for å rette opp gammel urett. Dette er foreløpig ikke gjort i Norge, selv om enkelte politiske partier har tatt til orde for at det er på tide å etabler slike sannhets- og forsoningskommisjoner også her. Kanskje kan 100-års jubileet være en anledning til å åpne opp for fortellinger og erfaringer som vi frem til i dag i liten grad har villet forholde oss til, både i det norske og det samiske samfunnet? O kanskje kan vi som nasjoner skape og utvikle arenaer for forsoning og gjenoppretting, og slik bygge videre på pionerarbeidet i Elsa Laula Renbergs ånd? Av Elisabeth Stubberud, KUN, og Anne Kalstad Mikkelsen, Árran- julevsámeguovdásj /lulesamisk senter Først publisert hos Maddam.no 6. februar 2017 Læhkoeh biejjine – Vuorbbe biejvijn – Lihkku beivviin – Gratulerer med dagen! Referanser Borgen, Peder (1997) Samenes første landsmøte 6.-9. februar 1917, Trondheim: Tapir Eriksen, Astrid, Ketil Lennart Hansen, Cecilie Javo og Berit Schei (2015) ‘Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study’ i Scandinavian Journal of Public Health, vol. 43, issue 6 Johansen, Siri Broch (2015) Elsa Laula Renberg. Historien om samefolkets store Minerva, Karasjok: ČálliidLágádus Lyngman, Susanne og Lisa Dunfjeld-Aagård (2009) ‘Samenes første landsmøte’, Digitalt Museum og Stiftelsen Saemien Sitje. Hentet 25. januar 2017 fra https://digitaltmuseum.no/011085442864/samenes-forste-landsmote-1917 Gaski, Harald (2016) ‘Samenes Historie’ i Store norske leksikon. Hentet 25. januar 2017 fra https://snl.no/samenes_historie. Hansen, Ketil Lenert (2012) Likestillingsstatus blant samer. En kunnskapsstatus. Likestillingsutvalget / Universitetet i Tromsø Kramvig, Britt (2016) ‘Vi må lytte til samiske voldsofre’ i Kilden Kjønnsforskning. Hentet 02. februar 2017 fra http://kjonnsforskning.no/nb/2016/10/vi-ma-lytte-til-samiske-voldsofre Minde, Henry (2005) ‘Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?’ i Gáldu Cála, nr. 3/2005 Mikkelsen, Anne, Kalstad (2016) ‘Taushet ,tabuer og tapte ansikter– Angår det oss?’ i Bårjås, Árrans populærvitenskapelige tidsskrift. Nergård, Jens-Ivar (2013) «Fremmedgjøring av samisk selvforståelse» i Erkjenn fortid – former framtid. Red. Johnsen, Tore og Skum, Line. Stamsund: Orkana NRK Sápmi (2016) ‘Soknepresten kunngjorde i gudstjenesten at han ikke godtar homoekteskap’ publiser 18. April. Hentet 25. januar 2017 fra https://www.nrk.no/sapmi/soknepresten-kunngjorde-i-gudstjenesten-at-han-ikke-godtar-homoekteskap-1.12906659 SNL (2017) ‘Sápmi’ i Store norske leksikon (SNL). Hentet 3. februar 2017 fra https://snl.no/S%C3%A1pmi. Vars, Laila Susanne (2015) ‘Fornorskning og forsoning sett fra et samepolitisk perspektiv’ i Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 frem til i dag. NOU: 7 VG Helg (2016 ‘Den mørke hemmeligheten’, publisert 11. juni. Hentet 25. januar 2017 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tysfjord-saken/den-moerke-hemmeligheten/a/23706284/ [1] Betegner samisk bosettingsområde på nord-, lule- og sørsamisk. Normalt sett regner man med Nord-Norge, Trøndelag, deler av Trollheimen og Femundstraktene, Kolahalvøya i Russland, Lappland i Finland og Norrland i Sverige (SNL 2017) Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser for enkeltindivid, grupper og samfunnet som helhet. Det framgår av kunnskapsstatus som KUN har utført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.
På oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet har KUN skrevet et av tre kunnskapsgrunnlag om hatefulle ytringer, med fokus på forskning om hat, diskriminering, mobbing og trakassering, og konsekvensene av disse. Rapporten Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering ble lansert under regjeringens presentasjon av sin strategi mot hatefulle ytringer. - Minoritetsgrupper er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen forøvrig. (KUNs rapport 'Forskning på hat og diskriminering) De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Likevel finnes det foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold på den ene siden, og forskning om konsekvenser for samfunnet og for de gruppene som er utsatt på den andre siden. Den kunnskapen som finnes avdekker at minoritetsgrupper, slik som etniske- og religiøse minoriteter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet har også alvorlige negative konsekvenser for dem som utsettes. Det kan være snakk om psyiske plager og at friheten til å ferdes og ytre seg i det offentlige rommet begrenses. Frykt og tilbaketrekning fra offentligheten rammer ikke bare dem som selv utsettes for hatefulle ytringer, men også andre som tilhører samme minoritetsgruppe. I sin ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere vold. For å få et dekkende bilde av hva hatefulle ytringer er, hvem som rammes, hvordan det oppleves og hva som kan gjøres for å forhindre og forebygge slike former for diskriminering, er det nødvendig med en betydelig forskningsinnsats. "Hatefulle ytringer (...) kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, (...) og mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå" - Helga Eggebø Rapportene ble lansert samtidig som regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 21. november 2016. Under laseringen understreket Helga Eggebø at hatkriminalitet og hatefulle, uønskede og krenkende ytringer kan ha konsekvenser på flere nivåer. Det kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, i form av psykisk stress, begrenset bevegelses- og ytringsfrihet og frykt. Og det kan ha mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå ved at enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentlig debatt. Også Cora Alexa Døving, som kommenterte på rapportene, trakk frem konsekvensene av indirekte opplevelser av hatytringer, og pekte på at det finnes få studier av konsekvensene av å observere hatytringer, og slik indirekte utsettes. Hun trakk også frem at underrepresentasjon av minoriteters stemmer i offentligheten er et alvorlig demokratisk problem. - Hatytringer er angrep på medmennesker Under lanseringen påpekte statsminister Erna Solberg at "hatytringer er angrep på medmennesker fordi de er den de er, eller fordi de har ytret seg offentlig med klare og tydelige holdninger. Og ingen av delene er akseptable". De overordnede målene i regjeringens strategi er å:
Blant de konkrete tiltakene i regjeringens strategi er videreføring av stopp hatprat-kampanjen, felles veileder for politiets registrering av hatkriminalitet, nasjonal statistikk om hatytringer, fremme mangfold i mediene gjennom direkte og indirekte økonomiske virkemidler, samt en rekke forskningstilak med vekt på antisemittisme, nedsatt funksjonsevne, og hatytringer på nett. Vi i KUN er glade for at hatefulle ytringer prioriteres politisk, og ser frem til å følge regjeringens arbeid på dette feltet. Hatefulle ytringer:
– Det nyttet!
Det var konklusjonen til 16 kvinner som deltok på det første mentorprosjektet i Steigen i 2010. Åtte innvandrerkvinner og åtte bygdekvinner kom sammen to og to for å snakke om jobb, utdanning, framtidsplaner og veien inn i det norske samfunnet. Mentorordningen korter ned veien til målet, som er å inkludere innvandrere i det norske samfunn og skape nye nettverk og relasjoner i lokalsamfunnet. På bildet over ser vi Aynur og Bente, som ble kjent gjennom det første mentorprosjektet, og fortsatt holder kontakten. – Etter det første prosjektet har det blitt flere og flere prosjekt. Behovet er stort. Vi drar gjerne rundt i landet for å fortelle om prosjektet, dele erfaringer og få lokalsamfunn til å starte nye mentorprosjekt, sier Gunhild Thunem. Hun er nå prosjektansvarlig for Mentor Nordland, som skal skape et nettverk for de ulike mentorordningene i fylket, og oppfordrer interesserte til å ta kontakt. På Distriktssenterets sider kan du lese mer om hva de mener om Mentorprosjektet i Nordland. Se også intervju i Utrop fra 2015. Andre mentorordninger i NordlandDet finnes mange ulike mentorordninger man kan la seg inspirere av, som prosjektet til organisasjonen Likestilling, inkludering og Nettverk (LIN)s mentorprogram for innvandrere med høy utdannelse og Seemas talentprogram. Likestillingssenteret utga i 2011 en oversikt over mentorordninger i arbeidslivet. På oppdrag fra Nordland Fylkeskommune lager vi nå en oversikt over en del andre mentorordninger i Nordland. Disse er presentert med bilder og linker fra egne nettsider og annet informasjonsmateriell. "Nattergalen" gir forståelse og selvtillit "Nattergalen" er et tilbud til UiN-studenter på bachelorutdanningene i sosialt arbeid og barnevern, som får tilbud om å gå inn i en mentorrolle for barn med minoritetsbakgrunn ved siden av studiene. Røde Kors: Flyktningguide Frivillige flyktningguider og flyktninger kobles sammen og møtes et par timer i uka. Slik blir flyktningen kjent med språk, kultur og lokalsamfunnet. Les den inspirerende historien om Fredi, som kom som flyktning til Norge i 2004 og nå selv er flyktningeguide. Mentorprosjekt for internasjonale studenter ved Nord Universitet I oktober 2016 starter mentorprosjektet for internasjonale studenter på bachelor i sykepleie og master i sosialt arbeid. Mentorene er erfarne fagfolk tilknyttet arbeidsplasser som kan være aktuelle for studentene etter endt utdanning. Prosjektet er støttet av Tilflytningsprosjektet til Nordland Fylkeskommune. Mentor i fagopplæringa TILFAG er et prosjekt for å gi sysselsatte tilflyttere fra utlandet fagopplæring i Norge. Prosjektet omfatter rekruttering av bedrifter og kandidater til fagopplæring, motivasjonsarbeid, norskkurs og fagkurs. Prosjektet har grupper i to fag, helsearbeiderfaget for ei gruppe fra Meløy kommune, og industriell matproduksjon for ei gruppe fra Maxmat as, som videreforedler fisk. For å understøtte kandidatenes kompetanseutvikling på språk, fag og arbeidskultur omfatter prosjektet også et mentorprogram, der hver enkelt kandidat får en mentor fra egen virksomhet. Mentor og partner skal møtes minst en gang i måneden mens fagkurset gjennomføres, fra oktober til mai. Partnerne bestemmer selv tema og aktiviteter for møtene, og hovedmålet er å gjennomføre tverrfaglig eksamen og fagprøve, slik at alle partnerne får fagbrev. For mer informasjon kontakt Heidi Meland. Mentorprogrammet ved Handelshøgskolen Mentorprogrammet er et satsingsområde ved Handelshøgskolen som skal bidra til å koble studenter ved Handelshøgskolen, Nord Universitet, sammen med ledere fra norsk næringsliv. Programmet går fra høst til vår. Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir støtte til oppstart av mentor- og traineeordninger i regi av private og offentlige organisasjoner og virksomheter. Du finner mer informasjon om dette på IMDis nettsider. Om du vet om mentorordninger som skulle vært presentert her eller om informasjonen skulle vært oppdatert ber vi om at du tar kontakt med oss så vi kan få dem med. |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
June 2024
|