|
Som kompetansesentre som jobber praktisk med likestilling, ser vi at det trengs en bredere forståelse av hva som er menn og gutters likestillingsutfordringer. Det er også viktig å begynne tidlig med bevisstgjøring om hvordan trange maskulinitetsnormer kan begrense gutters liv.
Hva skal til for at flere grupper av menn og gutter skal leve gode liv og oppleve å være en ressurs i samfunnet? For å komme dit må et større mangfold og menn og gutter synliggjøres. For hvem er menn? Den første assosiasjonen til ordet «mann», er gjerne at han er middelaldrende, har lys hud, er gift med en kvinne, har barn og er i jobb. Dette er noe satt på spissen, men det er heller ikke tatt helt ut av lufta. Den første vi tenker på er ikke Adil på 85 år som har bodd halve livet i Pakistan og halve livet i Norge. Det er heller ikke Petter på 45 som ble definert som jente ved fødselen og har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Eller Arild på 15 som er blind, eller Lars på 4 som blir utsatt for vold fra moren sin. Ved å synliggjøre mangfoldet av menn og gutter vil vi også få en mer nyansert forståelse av hvilke likestillingsutfordringer menn opplever. Les kronikken i sin helhet her.
0 Comments
Fredag 24. juni lanserte vi vår jubileumsbok Å Snu Strømmen i et lite arrangement i våre kontorer i Steigen og Steinkjer. Hovedarrangementet som var planlagt i Oslo ble avlyst på grunn av sykdom. Mari Wattum, leder i likestillingssenteret KUN startet lanseringen og leste opp hilsen sendt fra styreleder Hilde Bjørkhaug.
På slutten av lanseringen delte Aase Refsnes, ordfører i Steigen, tankene hennes etter å ha lest boka og gjendiktet det hun har skrevet i boka.
KUN har over lang tid bidratt med avgjørende kompetanse og tilstedeværelse i det regionale likestillingsarbeidet og er en viktig bidragsyter til den nasjonale likestillingspolitikken. Det er en innsats jeg som likestillingsminister setter stor pris på.
I denne boken blir du kjent med mennesker og organisasjoner som har bidratt til å gjøre Norge og verden mer likestilt de siste tretti årene. Historiene går ut ifra et litt uvanlig hus i fjæra i en fjord i Nordland. Er du interessert i å lese boken eller bli kjent med arbeidet vårt, ikke glem å skrive til oss.
I tillegg er utfordringene personer med nedsatt funksjonsevne og urfolksbakgrunn møter fortsatt lite omtalt og forsket på. Det finnes generelt lite systematisert kunnskap om nedsatt funksjonsevne knyttet til urfolk i Norden. Vi oppfordrer derfor til å sette dette temaet høyt på agendaen fremover, både gjennom forskning, i arbeid med handlingsplaner og i tjenesteutvikling.
Regjeringen ga ut en pressemelding i går som sa at alle fire likestillingssentrene i Norge (Likestillingssenteret KUN, Senter for likestilling, Likestillingssenteret og Reform – Ressurssenter for menn) får økte budsjetter i 2022. Regjeringa styrket bevilgningen for 2022 med fem millioner kroner til 21,4 millioner kroner. - Kvinner og menn har ikke like muligheter i Norge. Friheten til å leve egne selvstendige liv er ikke likt fordelt og kjønn er en viktig årsak til dette. Det skal vi gjøre noe med og derfor styrker vi nå de aktørene som bidrar til likestilling i praksis, sier Anette Trettebergstuen, Kultur- og likestillingsminister. Nå fordeles midlene. Mest øker bevilgningen til Senter for likestilling ved Universitet i Agder. I tillegg legges det opp til at KUN, Likestillingssenteret og Reform blir tildelt 5,9 mill. kroner hver i 2022, dette er en økning på 20,6 prosent for de to førstnevnte sentrene og 26,5 prosent for Reform, sammenlignet med 2021. - Vi er veldig fornøyd med at Regjeringen anerkjenner arbeidet vi og de andre likestillingssentrene gjør og øker grunntilskuddet i 2022, sier Mari Wattum, daglig leder hos KUN. Hun sier i en kommentar til Avisa Nordland at grunntilskuddet er avgjørende for at KUN kan bidra med langsiktig, målrettet og systematisk arbeid for likestilling. Les saken her. Likestillingssentrene og Reform skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Sentrene skal bygge sin virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk. Sentrene har også et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Videre skal sentrene være oppdaterte på, utvikle og formidle kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag. Nyhetssak om «Invadert og forlatt» ble en av ti mest leste sakene på Kilden kjønnsforsking.no i 2021.
«Invadert og forlatt» rapporten skrevet av våre rådgivere Minela Košuta og Marianne Guili ser på hvilke begrensninger av livet unge minoritetsnorske menn opplever, og hvordan det påvirker deres psykiske helse. Det er første rapporten som ser på menns erfaringer i sammenheng med deres psykiske helse og den bygger på intervjuer med ti unge menn. Rapporten viser hvordan informantene opplever sammensatte prosesser av forventninger, press og vold som utspiller seg i interaksjon mellom enkeltpersoner, familiene og storsamfunnet. Hovedpoeng
Rapporten er gitt ut av likestillingssenteret KUN og Mental Helse Ungdom (MHU), med støtte fra Stiftelsen Dam. Likestillingssenteret KUN er nominert til Jenteprisen 2021. Det er over 50 nominasjoner til Jenteprisen i år.
Jenteprisen deles ut på FNs internasjonale jentedag 11. oktober av Plan International Norge og Costume. Prisen deles ut til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for likestilling og arbeid med å stoppe diskriminering, vold og overgrep mot jenter. Årets pris er litt ekstra spesiell da TV-aksjonen i år går til Plans arbeid mot barneekteskap. Tidligere vinnere av Jenteprisen
Sist oppdatert: Arets Jentepris går til Moving Mamas for deres arbeid med å få flere innvandrerkvinner i arbeid. Kronikk: - Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier, der voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det? Kronikken ble blant annet publisert i Vårt Land 01.10.2020 og er skrevet av Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn, Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret
Barn og unge i Norge bruker mye tid på digitale medier, hver eneste dag. EU Kids online-undersøkelsen fra 2018 viste at barn og unge i gjennomsnitt bruker rundt fire timer på ulike skjermaktiviteter. Ofte formidler disse mediene svært trange normer for hvordan unge skal være, og hvordan de skal te seg. For mange kan resultatet bli vanskeligere liv, blant annet i form av ensomhet, isolasjon, mobbing og kroppsbildeforstyrrelser. For noen kan belastningene gå på livet løs. I 2019 lanserte regjeringen NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, utredet de ulike arenaene barn og unge lever sine liv, og satte det i et kjønnsperspektiv. Utredningen avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer - og hvordan de blir møtt av andre. Kjønnsstereotypier rammer både gutter og jenter. Jenter forteller at de føler press på å være flinke på skolen, være tynne, veltrente og sminket. Jenter opplever også strenge krav til å være flinke og pene, og de rapporterer en høy grad av psykiske utfordringer. Gutter forteller at de føler press på å ikke være «skolenerder». I stedet skal de være flinke i kroppsøving, være tøffe, sterke og ha en muskuløs kropp. De skal ikke vise for mye følelser, for ellers kalles de «homo». Barn og ungdom som ikke føler seg hjemme i kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, er ekstra sårbare i møte med kjønnsnormene. Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett. Blant ungdommene som oppgir at de ser på porno, forteller 60 % at de begynte å se porno før de fylte 13 år. Men når tenåringsforeldre blir spurt, oppgir bare 12 % at deres barn har sett porno på internett. Vi vet altså alt for lite om dette. Vi må innse at mange barn og unge lærer om sex og seksualitet gjennom porno. I møte med seksualisert innhold på nett er barn og ungdom stort sett overlatt til seg selv. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlig. For mange kan dette oppleves som spennende og positivt. Samtidig kan det gjøre barn og ungdom sårbare, og utsatte. Voksnes redsel som kommer til uttrykk gjennom advarsler, forbud og pekefinger fører fort til forvirring og skam. De som vokser opp i dag trenger foresatte og lærere som har innsikt i hva som skjer på skjerm-mediene, og som kan prate med barn og unge på en måte som ikke skremmer, men som gjør dem i stand til å håndtere det de møter. Det samlede trykket av kjønnsstereotypier i de digitale mediene, som UngIDag-utvalget satte fingeren på, får konsekvenser både for utvikling av identitet, selvfølelse, ferdigheter og valg. Utvalgets hovedkonklusjon var et kompetanseløft slik at lærere kan kvalifiseres om hvordan barn og ungdom kan gis god opplæring om kropp, kjønn og seksualitet. Som kompetansemiljøer på likestillingsfeltet støtter vi behovet for tidlig innsats for å skape et mer likestilt samfunn, og et kompetanseløft for ansatte i opplæringssektoren. Det er særlig viktig at seksuelle mediepraksiser som sex og porno i større grad tematiseres i skolen, og at barn allerede i barnehagen lærer om kropp og grenser. Etter at UngIDag-utvalget la fram sin viktige og gode rapport, er har det dessverre blitt stille om den. Dersom rapporten legges i skuffen, svikter vi de unge. Vi forventer derfor at en satsing på et kompetanseløft i barnehage og skole følges opp i statsbudsjettet for 2021. Bråket rundt fylkesårsmøtet i Trøndelag arbeiderparti viser at vi trenger mer kunnskap om forebygging og håndtering av varsler om seksuell trakassering. Det innblikket vi har fått gjennom media de siste dagene, gir oss veldig mange eksempler på hvordan varsler ikke skal håndteres, skriver rådgiver Marianne Gulli i en kronikk. Kronikken ble publisert i Trønder-Avisa 02.09.20, og i Avisa Nordland 03.09.20.
- Heldigvis finnes det også noen gode måter å håndtere varsler på. Som kunnskapssenter på likestillingsfeltet med mange års erfaring i å kurse virksomheter om forebygging og håndtering av seksuell trakassering føler vi behov for å klargjøre nettopp dette. Først og fremst: trakassering er forbudt ved lov. Likestillingsloven og arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter, inkludert organisasjoner og partier. Likestillingsloven (§ 13) definerer seksuell trakassering som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller plagsom. Ordet virkning er viktig: så lenge en eller flere parter føler seg trakassert er det hverken nødvendig eller viktig å dokumentere hva intensjonen bak trakasseringen er eller har vært. Som likestillingsombud Bjurstrøm uttaler til NRK er politiske organisasjoner et sted med økt risiko for seksuell trakassering fordi man ofte møtes på tvers av alder og generasjoner med tydelige maktrelasjoner, og fordi det ofte er alkohol med i bildet. Da er det viktig å minne om at arbeidsgivers/lederes ansvar for å trygge arbeidsmiljøet også gjelder på sosiale og feststemte arenaer, og alkohol er ingen formildende omstendighet. Med andre ord, det handler ikke om tillit eller hvorvidt noen er dyktig eller ikke. Trakassering er trakassering og ujevne maktrelasjoner er en skjerpende faktor, ikke en unnlatelse. Ifølge Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling (§ 2 A-6); plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt, sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for den som varsler; og plikt til å forebygge gjengjeldelse (§ 2 A-3). I tillegg er gjengjeldelse forbudt ved lov (§ 2 A-4). Kort sagt, det skal ikke få negative konsekvenser å varsle om trakassering. Når man blir kjent med at trakassering foregår har man plikt til å undersøke varselet og gjennomføre konkrete tiltak for å sikre et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø og hindre gjentakelse. Tydelig lederansvar avgjørende, og å ikke reagere raskt og ryddig er en av mange spirer til ukultur. En kort sjekkliste for håndtering av varsler er:
Det finnes også klare regler for varsler. Det kan varsles internt til arbeidsgiver, via tillitsvalgt, verneombud eller andre, i tråd med lovverket og virksomhetens rutiner. Du kan varsle eksternt til offentlige tilsynsmyndigheter. Du kan varsle eksternt til media dersom forholdet det varsles om er av allmenn interesse og du har varslet internt i tråd med retningslinjer. Unntaket er dersom intern varsling ikke er mulig eller hensiktsmessig. Dette er viktig for å trygge oss alle mot svertekampanjer, der varsler blir brukt for å tråkke ned på andre for egen vinning. En slik bruk er ikke bare trakassering i seg selv, det undergraver hele varslingsretten. Å varsle er også noe som krever mye mot. Særlig når historien har vist oss at varslerne ofte går tapende ut. Ved siden av å lære hvordan et varsel ikke bør håndteres, så er en annen lekse fra helga at det både nytter og er viktig å varsle for å få bukt med strukturell trakassering. 16. mars er det kvenfolkets dag, og KUN vil gratulere alle kvener med dagen! Dagen ble etablert som kvenfolkets dag i 2014, og blir nå feiret på forskjellige måter rundt om i landet. Norsk Kveners Forbund har en oversikt over hvordan dagen feires rundt i landet. Nytt av året er også at kvenfolkets flagg nå er vedtatt. For de av oss som ikke har muligheten til å delta direkte i feiringen, kan vi bruke dagen til å lære mer. For fremdeles er det slik at svært mange ikke kjenner til kvenene eller kvensk historie, som også er en del av Norge, og særlig Nord-Norges historie. Kvener (eller norskfinner, som noen foretrekker å kalle seg) er en av fem nasjonale minoriteter i Norge, en status de oppnådde i 1998 (de andre nasjonale minoritetene er jøder, skogfinner, rom og romanifolk/tatere). Kvenene har sine røtter i Finland og Nord-Sverige, og kom til Finnmark og Nord-Troms fra 1500-tallet og videre utover. Man kan ikke snakke om innvandring i tradisjonell forstand fordi grensene mellom landene ikke var trukket opp på dette tidspunktet. Kvenene som bosatte seg i det som i dag er Norge utgjorde en viktig del av det trespråklige samfunnet i nord. Omtrent 10 000 personer i Troms og Finnmark oppgir at de snakker kvensk og/eller finsk.[2] Likevel er antallet som skriver og leser kvensk langt lavere, og det er få eller ingen unge som vokser opp med kvensk som morsmål i dag. Det forsøker blant annet Kvensk Institutt i Børselv i Porsanger kommune å gjøre noe med, ved å arrangere språkreir der barn får mulighet til å tilegne seg tapt tospråklighet i barnehagen.[3] I tillegg kan man ta kvenskkurs rundt i landet, og man kan studere kvensk ved Universitetet i Tromsø. Vi ønsker alle en flott feiring av Kvenfolkets dag! Hyvvää kvääninkansan päivä! For de som ønsker å lære mer om kvener anbefaler vi følgende nettressurser:
[1] http://www.kvenskinstitutt.no/sprak/ [2] http://kvener.no/sprak/ [3] http://www.kvenskinstitutt.no/sprak/revitalisering/sprakreir/ [4] http://ruijan-kaiku.no/2017-et-samisk-og-kvensk-festar/ |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
June 2024
|