|
Hatefulle ytringer har alvorlige konsekvenser for enkeltindivid, grupper og samfunnet som helhet. Det framgår av kunnskapsstatus som KUN har utført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.
På oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet har KUN skrevet et av tre kunnskapsgrunnlag om hatefulle ytringer, med fokus på forskning om hat, diskriminering, mobbing og trakassering, og konsekvensene av disse. Rapporten Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering ble lansert under regjeringens presentasjon av sin strategi mot hatefulle ytringer. - Minoritetsgrupper er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen forøvrig. (KUNs rapport 'Forskning på hat og diskriminering) De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Likevel finnes det foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold på den ene siden, og forskning om konsekvenser for samfunnet og for de gruppene som er utsatt på den andre siden. Den kunnskapen som finnes avdekker at minoritetsgrupper, slik som etniske- og religiøse minoriteter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet har også alvorlige negative konsekvenser for dem som utsettes. Det kan være snakk om psyiske plager og at friheten til å ferdes og ytre seg i det offentlige rommet begrenses. Frykt og tilbaketrekning fra offentligheten rammer ikke bare dem som selv utsettes for hatefulle ytringer, men også andre som tilhører samme minoritetsgruppe. I sin ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere vold. For å få et dekkende bilde av hva hatefulle ytringer er, hvem som rammes, hvordan det oppleves og hva som kan gjøres for å forhindre og forebygge slike former for diskriminering, er det nødvendig med en betydelig forskningsinnsats. "Hatefulle ytringer (...) kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, (...) og mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå" - Helga Eggebø Rapportene ble lansert samtidig som regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 21. november 2016. Under laseringen understreket Helga Eggebø at hatkriminalitet og hatefulle, uønskede og krenkende ytringer kan ha konsekvenser på flere nivåer. Det kan ha direkte konsekvenser for den eller de som utsettes, i form av psykisk stress, begrenset bevegelses- og ytringsfrihet og frykt. Og det kan ha mer indirekte konsekvenser på gruppe- og samfunnsnivå ved at enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentlig debatt. Også Cora Alexa Døving, som kommenterte på rapportene, trakk frem konsekvensene av indirekte opplevelser av hatytringer, og pekte på at det finnes få studier av konsekvensene av å observere hatytringer, og slik indirekte utsettes. Hun trakk også frem at underrepresentasjon av minoriteters stemmer i offentligheten er et alvorlig demokratisk problem. - Hatytringer er angrep på medmennesker Under lanseringen påpekte statsminister Erna Solberg at "hatytringer er angrep på medmennesker fordi de er den de er, eller fordi de har ytret seg offentlig med klare og tydelige holdninger. Og ingen av delene er akseptable". De overordnede målene i regjeringens strategi er å:
Blant de konkrete tiltakene i regjeringens strategi er videreføring av stopp hatprat-kampanjen, felles veileder for politiets registrering av hatkriminalitet, nasjonal statistikk om hatytringer, fremme mangfold i mediene gjennom direkte og indirekte økonomiske virkemidler, samt en rekke forskningstilak med vekt på antisemittisme, nedsatt funksjonsevne, og hatytringer på nett. Vi i KUN er glade for at hatefulle ytringer prioriteres politisk, og ser frem til å følge regjeringens arbeid på dette feltet. Hatefulle ytringer:
0 Comments
Sikkerhetsarbeid og familiearbeid i det nasjonale bo – og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold
Unge i Norge utsettes for tvangsekteskap og æresrelatert vold. For noen er situasjonen så truende at de søker plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Botilbudet tilbyr beskyttelse og hjelp til å håndtere det å leve atskilt fra familien. Hvordan håndteres de unges savn etter familien i botilbudene, med tanke på at beboerne selv i stor grad er ansvarlige for å ivareta egen sikkerhet? Basert på intervjuer med beboere og ansatte i botilbudet og representanter fra politiet og familievernkontoret, tar rapporten for seg utfordringer og muligheter i skjæringspunktet mellom sikkerhetsarbeid og familiearbeid. I botilbudet bor de unge i sikret bolig, og får oppfølging av ansatte, som er samtalepartner og hjelper dem med det praktiske. Sikkerhetsarbeidet i botilbudet innebærer både fysiske tiltak og arbeid med den unges evne til å vurdere risiko og å ta valg som ivaretar egen sikkerhet. Familiearbeidet innebærer først og fremst samtaler mellom ansatte og beboere, og retter seg mot bearbeidelse av savn og negative følelser for familien. Familiearbeidet kan også innebære kartlegging av positive minner og eventuelle ressurs-, og støttepersoner i familien. Beboerne opplever mange praktiske utfordringer knyttet til sikkerhetstiltakene, og mange synes det er vanskelig å måtte skjule sin identitet for omverdenen. Blant de ansatte i botilbudet og i politiet, beskrives beboeres skjulte kontakt med familien som en hovedutfordring i sikkerhetsarbeidet. Det er noe ulik praksis i de ulike regionene. I flere av botilbudene fremhever de ansatte at en åpen dialog med beboerne er et viktig verktøy for å unngå skjult kontakt. I politiet vektlegger enkelte distrikter tett kontakt mellom familien og politiet som et viktig trusseldempende tiltak, mens andre ikke er i kontakt med beboeres familier. Familievernkontoret på sin side, understreker at de representerer et til dels uutnyttet potensial som kontaktinstans for familier og som et sikkert koblingspunkt mellom beboer og familie når beboer ønsker det, og sikkerhetsvurderingen tillater det. Rapporten avsluttes med anbefalinger for videre fagutvikling og samarbeid mellom de ulike aktørene på området. Rapporten er skrevet av KUN på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Les Bufdirs presentasjon av rapporten her. |
Fagområder
All
Om oss
Ansatte English Last ned KUNs logo her Publikasjoner Kalender Dette tilbyr vi Prosjekter Likestilingspodden Nyhetsbrev Arkiv
June 2024
|