About SafeNet projectThe Greek-Norwegian collaboration project “SAFE-NET: Creating a Safety Net for girls’ victims of Online Violence” (2021-2023) aims to create a security network to address online violence against women and girls. Click here for background information on online violence and cybersafe toolkit. The project aims to raise awareness among parents, school professionals and potential victims of online violence. Project activities include
November 2022 Meeting for the project in Heraklion, CreteProject partners from the participant organizations, The Union of Women Associations of Heraklion Prefecture (UWAH), the “Institute of Humanities and Social Sciences (IAKE)”, and KUN Centre for Equality and Diversity, had the opportunity to collaborate and further develop the project deliverables, as well as plan the next steps. The project partners focused on development of tools for school professionals and secondary school teachers, as well as parents of adolescents aiming at addressing and preventing incidents of cyberviolence. By the end of the year the project group aims to release a practical manual on how to handle an incident of cyberviolence for frontline professionals (social workers, teachers, psychologists). It will contain the necessary knowledge on this type of violence, tools for reporting of cyberviolence and supporting its victims. Read the full press release here August 2021 A new intervention to tackle cyber violence against girlsA new intervention to tackle cyber violence against girls and women has been launched, aiming at a sustainable and effective response by frontline professionals and their family members.
Online violence is predominantly targeted at women and girls, with young women and adolescent girls being at particular risk of online abuse and harassment. The United Nations (UN) report “Cyber Violence Against Women and Girls: A Worldwide Wake-Up Call” notes that globally 73% of women have experienced some form of online violence. Online abuse and harassment originate, reinforces, and reproduce the same structural inequalities and discrimination as other forms of gender-based violence. The prevention of the phenomenon and its effective response is considered to be of paramount importance. Changing societal attitudes and perceptions is the first step in changing the way cyber violence is treated as a serious challenge. In this context, it is essential to raise awareness and inform both the new generation of technology users, i.e. boys and girls, and parents and school professionals, as well as to create tools to protect and support women and girls who are victims of violence. The project aims to create a safety net to address gender-based online violence and support girl victims of violence, through actions developing the capacity of school professionals to identify and manage incidents in the school environment, raising awareness of parents and families about the phenomenon and management of disclosure of violence. It is particularly important to create a framework of safety for adolescent girls, so that they can disclose phenomena and incidents of violence online without fear and, most importantly, in a safe and supportive environment. Research has shown a very low level of perception on the part of teachers but especially on the part of parents of this phenomenon. Furthermore, research has shown the weakness of frontline staff in dealing effectively with such incidents, a gap that SAFENET is called upon to fill. In this framework, a reporting and support protocol for victims of gender-based cyber violence will be developed and disseminated to frontline staff in Greece and Norway. In addition, guidelines for parents and their supportive context will be developed for the phenomenon, while all these interventions will form the central core of education and dissemination activities in school communities and society. The SAFENET project is implemented in the framework of the Active citizens Fund programme, with the Union of Women Associations of Heraklion and Heraklion Prefecture, and partners KUN - Centre for Equality and Diversity (Norway) and the Institute of Humanities and Social Sciences IAKE (Greece). The €13.5 million Active Citizens Fund programme is funded by Iceland, Liechtenstein and Norway and is part of the European Economic Area (EEA) funding mechanism for the period 2014 - 2021, known as EEA Grants. The programmeaims to strengthen and enhance the sustainability of civil society and to highlight its role in promoting democratic processes, enhancing citizens' participation in the public sphere and defending human rights. The Active citizens fund grant for Greece is managed jointly by the Bodossaki Foundation and SolidarityNow. Read more here. I samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsker vi i Likestillingssenteret KUN å øke kunnskapen og kompetansen om stalking hos ulike aktører som kommer i kontakt med stalkingofre i det offentlige apparatet. Stalking er en form for vold i nære relasjoner også omtalt som partnervold. Det innbefatter trakassering, trusler og overvåking og det er problematisk å benevne dette som noe annet enn vold. Stalking er ekstremt ødeleggende for den som utsettes for det. Studier viser at ofre for stalking viser tegn til økt angst, høyere nivåer av stress og psykisk belastning. I tillegg rammer stalking flest kvinner, og sårbare grupper som kjennetegnes av dårligere sosiodemografiske forhold og psykisk helse enn resten av befolkingen.
I Norge defineres stalking som «personforfølgelse» og rammes av straffeloven. Det er likevel vanskelig å domfelle personer som bryter loven fordi stalkeren ofte gjør det på måter som er vanskelig å dokumentere. Vi trenger mer kunnskap og økt bevisstgjøring av de ulike instansene i samfunnet om stalking som begrep, men også en økt innsats i forebygging av stalking som fenomen på lik linje med andre former for vold. Vi skal derfor invitere alle relevante aktører til en nasjonal konferanse som skal gi innsikt i hva stalking er, hvilke følger den får og hvordan det kan forebygges. I tillegg skal vi ha fire regionale fagdager hvor krisesenter og politi møtes for å øke kunnskap, koordinere og styrke nettverk. Tema her vil være noe fenomenforståelse, men først og fremst diskusjon om praksis rundt dette voldsfenomenet. Målet med prosjektet er å bidra til bedre forebyggende arbeid mot stalking, økt forståelse av dette som et voldsfenomen og eventuelt et bedre hjelpetilbud for dem som opplever stalking. Prosjektleder: Tanya Skjønhaug, prosjektmedarbeidere: Kirill Gurvich, Nertila Stringa De siste årene har det stått mye i media om trakassering og seksuelle overgrep begått på festivaler i våre naboland. Likestillingssenteret KUN har i samarbeid med flere andre, utviklet en veileder for forebygging av dette. Festivaler og andre arrangement der mange mennesker møtes skal være trygge steder der alle kan kose seg og ha det gøy. I prosjektet «Trygg på festival» samlet vi i 2019 innspill og erfaring fra festivaldeltakere, arrangører og sikkerhetsansvarlig for å utvikle en veileder for hvordan arrangører kan forebygge og stoppe seksuell trakassering og overgrep på festivaler og store arrangement. Veilederen kan leses her. I 2020 har vi laget en opplæringsvideo for frivillige om hvordan de kan være med å lage trygge arrangement for alle. Tema i videoen er utsatte grupper, hvilke risikosoner som finnes og hva som er deres ansvar som frivillig. Prosjektet er finansiert av Justis og beredskapsdepartementet gjennom Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging og er et samarbeid med PSS Securitas, Steinkjerfestivalen, Steinkjermartnan, Vømmølfestivalen, kommunal koordinator for samordning lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT koordinator) i Verdal og Steinkjer, Balansekunst – for kjønnsbalanse i kultursektoren og Norske konsertarrangører. I tillegg har lokalt politi, SMISO, KoRus Midt deltatt med innspill. Prosjektet er finansiert av Sekretariatet for konfliktrådene. Her er plakat og veggavis for festivaler med 6 tips til hva publikum kan gjøre når de ser dårlig oppførsel. Plakaten er utviklet for Steinkjerfestivalen. Ønsker du å bruke den på din festival? Værsågod! Om du ønsker å bruke konseptet men med en annen grafisk profil kan du kontakte WOW media om dette. Her har vi samlet noen lover og paragrafer som er relevante for digital vold. TruslerTrusler er straffbart enten de formidles ansikt til ansikt eller over nettet. Forutsetningen er at trusselen er "egnet til å fremkalle alvorlig frykt" (straffeloven §263). Hensynsløs atferdDen som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år, heter det i straffeloven. Denne bestemmelsen kan være aktuell dersom man utsettes for alvorlige og gjentatte krenkelser (straffeloven §266). Oppfordring til straffbar handlingOppfordring til straffbar handling kan straffes med bot eller fengsel på inntil tre år. Dette innebærer for eksempel at å oppfordre til vold kan medføre straff (straffeloven §183). Krenkelse av privatlivets fredDet er forbudt mot å offentliggjøre opplysninger om en persons privatliv, uten å ha samtykke eller aktivering grunn til å gjøre det. Alvorlige krenkelser kan medføre straff (straffeloven §267). Straffeprosessloven §222 a. gir påtalemyndigheten anledning til å nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
Brudd på personopplysninger. Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som navn, adresse, telefonnummer og helseopplysninger. Opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger. Å publisere personopplysninger er i utgangspunktet ikke tillatt uten samtykke fra den det gjelder. BildedelingDet er flere lover som gjør bildedeling ulovlig: Straffelovens §267a. Deling av krenkende bilder mv. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noen seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. §267b. Grov deling av krenkende bilder mv. Grov overtredelse av §267 a. første ledd straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede. ÅndsverklovenLov om opphavsrett til åndsverk (åndsverksloven) §104 omhandler retten til eget bilde. Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke. §311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn. Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år (eller noen eldre hvis de ikke har gitt samtykke til det). Det er i utgangspunktet straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år. Om noen er under 18 år og tar bilder av seg selv, straffes de ikke. Det er lo å ta bilder. Høyesterett har i dom 3. november 2016 fastsatt straffenivået for ulovlig nedlastning og spredning av andres bilder. Dommen understreker at det er ulovlig å dele intime bilder av andre uten samtykke, og at de som laster ned eller dele denne typen bilder, kan forvente sen en streng reaksjon. Til deg som kommer i berøring med digital vold i ditt arbeid Det første du kan gjøre når du fant ut at du ble utsatt for digital vold Finn ut hva slags type digital vold du (offeret) ble utsatt forFinn ut hva slags type digital vold du (offeret) ble utsatt for: distribusjon av bilder uten samtykke, cybertrakassering, nettmobbing, uønsket seksualisering, cyberstalking eller annet. Endre passord på dine e-post kontoer og sosiale medierEndre passord på dine e-post kontoer og sosiale medier. Start med e-post konto siden endringer i passord ofte sendes til e-post først. Lag nye passord. Husk at nye passord ikke må være knyttet til eier eller på noen måte lett å gjette seg til som for eksempel barns fødselsdato. Her finner du tips til å lage sikre passord. Sikker pålogging - nettvett.no. SjekkSjekk om den som blir utsatt for digital vold deler noen online kontoer / passord / enheter med den som utøver digital vold. IdentifiserIdentifiser hva slags medier / nettrussesrser / teknologier som brukes av den som ble utsatt fro digital vold. Digital førstehjelpNår du skal hjelpe den som ble utsatt for digital vold 1. Slå av telefon, fjern eventuelle nettbrett og PCer fra møterom slik at du sikrer at ingen overvåker deg. Finn en trygg maskin du kan bruke til å gå inn på nettet med. 2. Om voldsutøver har tilgang til din bank id, passord og brikke, kan du kontakte banken for å få kontroll over kontoen din. Deaktiver gammel brikke og endre passord. Overfør penger fra delt konto til egen konto. 3. Endre passord på e-post kontoer og sosiale medier. Start med e-post konto. siden endringer i passord ofte sendes til e-post først. Lag nye passord. Husk at nye passord ikke må være knyttet til eier eller på noen måte lett å gjette seg til. som for eksempel barns fødselsdato. Her finner du tips til å lage sikre passord. Sikker pålogging - nettvett.no. 4. Sjekk dine sosiale medie-kontoer. Om andre telefonnummer eller e-post adresser enn dine egne er registrert, slett dem. Husk også Apple/Google konto. 5. Slo av "Hvor er" app eller andre scoringsmuligheter som for eksempel snapchat map. 6. Sett to trinns sikkerhet på alle apper. Dette er tips som gjelder alle, men er du, eller har vært i et voldelig forhold er de ekstra viktige. Forebygging
To-trinns sikkerhet
Bruk VPN VPN står for Virtual Private Network. Det er et program du kan laste ned og installere på enheten din. VPN gjør at du kan surfe tryggere på Internett, uten at dataene dine eller internett trafikken din er synlig for uvedkommende. Dette oppnås ved å kryptere forbindelsen mellom enhetene dine og det store Internett, slik at din IP-adresse ikke lenger er synlig. Begrens informasjon du gir om deg selv Vi blir ofte bedt om å gi fra oss personlig identifiserende informasjon, enten det er for å gjennomføre et kjøp, delta i konkurranser eller opprette en konto. Det er viktig å begrense mengden informasjon du gir fra deg, da du ikke alltid vet hvem som vil få tilgang til og dele denne informasjonen videre. Nå det gjelder bilder som legges ut på nettet, er det viktig å være oppmerksom på at de kan inneholde lokasjonsdata og som kan avsløre hvor vi befinnes oss. Hvis du ikke ønsker at andre skal kunne spore din fysiske plassering, er det best å være forsiktig med å legge ut bilder som kan inneholde slik informasjon. Digital vold kan defineres som nettatferd som utgjør eller fører til overgrep mot et individs fysiske, psykiske eller emosjonelle velvære. Digital vold utføres ved bruk av digitale verktøy og teknologier, som for eksempel internett, mobiltelefoner eller sosiale medieplattformer. Former for digital voldBildedeling uten samtykkeDeling av private eller intime bilder eller videoer av en person uten personens samtykke. Gjerningspersonen deler eller truer med å dele private bilder for å kontrollere, straffe eller utpresse offeret. For eksempel,
CybertrakasseringTruende og trakasserende meldinger, spredning av rykter, utpressing, trusler om vold til å skremme og ydmyke en person. Cybertrakassering kan skje i mange former, for eksempel:
NettmobbingNettmobbing kan beskrives som gjentatt atferd, rettet mot å skremme, plage og latterliggjøre offeret med bruk av digitale teknologier. Nettmobbing kan omfatte følgende:
Uønsket seksualiseringUønsket seksualisering refererer til uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet, der en person blir utsatt for eller opplever seksuelle kommentarer, oppførsel eller handlinger som oppleves som ubehagelige eller krenkende. Uønsket seksualisering kan omfatte følgende:
CyberstalkingCyberstalking er en form for stalking som foregår på internett eller andre digitale plattformer. Det innebærer gjentatt og uønsket forfølgelse, overvåkning eller kontakt med en person, utført av enkeltpersoner eller grupper. Cyberstalking kan innebære ulike former, inkludert trusler, sjikanerende meldinger, spredning av personlig informasjon eller bilder uten samtykke, eller andre handlinger som har til hensikt å skape frykt eller ubehag for offeret. Cyberstalking kan omfatte følgende:
Konsekvenser av digital vold Konsekvensene av digital vold blir ofte undervurdert og blir ikke tatt like alvorlig som effektene av fysisk vold. Digital vold kan forekomme når som helst, dag eller natt, og utføres av anonyme kilder. Selv om digital vold kan starte på nettet, overskrider dens negative konsekvenser for ofre og deres familier ofte det virtuelle rommet og påvirker det virkelige liv. Digital vold kan ha alvorlige konsekvenser for individene som blir utsatt for det. Emosjonelle reaksjoner som angst og depresjon, sosial isolasjon, fysiske symptomer som søvnproblemer og hodepine, skade på omdømme og rykte, økonomiske tap, og til og med økt selvmordsrisiko kan alle være utfall av digital vold. Ordliste
Fagdager: Fagdager om vold i nære relasjoner er tverrfaglige samlinger i distriktskommuner i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Gjennom årene er det utviklet et omfattende system for å forebygge vold, ta vare på offer og gi straff og behandling til overgripere. Vi vet også mye om hvem som er sårbare grupper, samt hva som trengs for å gi god behandling og stoppe vold. Utfordringen er koordinering og videreutvikling av tjenestene. Ett viktig tiltak er å etablere arenaer hvor kunnskapen når ut til de som trenger den. Målet med fagdagene har vært å bidra til at utsatte for og utøvere av vold i nære relasjoner i større grad får nødvendig hjelp. Det har vi gjort gjennom å øke kunnskap og kompetanse om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner i førstelinjetjenesten, og å legge til rette for tverrfaglige diskusjoner for å inspirere til mer systematisk arbeid mot vold, og mer jevnlig oppdatering av ulike profesjonsgrupper. Et langsiktig mål er å etablere rutiner for årlige interkommunale fagdager for å oppdatere førstelinjetjenesten på tema vold. Fagdagene er finansiert av Sekretariatet for konfliktrådene. Hvordan går det med personer som har benyttet bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll? Botilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll har 26 plasser i ulike deler av landet. Tilbudet gir utsatte et trygt sted å bo, miljøterapeutisk oppfølging og hjelp og støtte til å mestre en selvstendig tilværelse. På oppdrag fra Bufdir skal KUN i samarbeid med Anja Bredal fra OsloMet kartlegge hvordan brukere av botilbudet opplever overgangen når de flytter ut fra botilbudet, og hvilke faktorer som fremmer og hemmer en vellykket gjenetablering i samfunnet. Rapporten baseres på intervjuer med tidligere beboere og beboere som er i ferd med å flytte ut av tilbudet, ansatte i botilbudet og instanser som bidrar til oppfølging, og vil gi anbefalinger til videre utvikling av botilbudet og av tjenester tilpasset målgruppa. Les også vår rapport om Sikkerhet og familiearbeid for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelavert vold Prosjektansvarlig hos KUN er Marte Taylor Bye, tlf 91 86 51 54 Siste endret:
Rapport: “Noen ganger stopper situasjonen folk, men jeg vil fortsette å leve” Livet etter bo- og støttetilbudet til utsatte for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Dette er en kvalitativ studie basert på intervjuer med tidligere beboere, ansatte i bo-og støttetilbudet, hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner. Rapporten ser på overgangen fra å bo i botilbudet til å skulle etablere seg på egen hånd, en prosess som av mange beskrives som et veiskille. Noen beskriver at de har mestret endringene godt, mens andre forteller om at de til tider har hatt det svært vanskelig. Rapporten viser hvordan mange av utfordringene fra tiden i bo- og støttetilbudet vedvarer. De som beskriver situasjonen som mest håpløs er de som har minst nettverk og størst psykiske helseutfordringer ved utflytting. Mange har sammensatte hjelpebehov i skjæringspunktet mellom familiearbeid, psykisk helsehjelp og sikkerhetsarbeid. Tilgang til trygge personer og nettverk, og en opplevelse av at man også har “vunnet” noe i denne prosessen er faktorer som fremmer en god reetablering. Forskningsprosjekt: Gjennom offentlig oppmerksomhet, politisk satsing og forskning har det blitt satt fokus på sosial kontroll i ulike minoritetsfellesskap de siste årene. Fokuset har vært primært på unge kvinners erfaring.
Gjennom dette forskningsprosjektet ønsker vi å få mer kompetanse i hva slags sosial kontroll unge menn med innvandrerbakgrunn opplever, i hvilke relasjoner dette skjer og hvordan kontrollen påvirker deres psykiske helse. Vi ønsker også å få mer kompetanse om tematikken sett fra hjelpeapparatets side. Målgruppa i prosjektet er unge menn mellom 18 – 26 år med innvandrerbakgrunn som selv har opplevd/ opplever sterk kontroll. KUN gjennomfører studiet i samarbeid med av Mental Helse Ungdom, og tilegner seg kompetanse på feltet gjennom litteratursøk, intervju av informanter i målgruppa og fokusgruppeintervju med personer som jobber med målgruppa. Prosjektet vil resultere i en rapport og en veileder for å skape dialog og spre kunnskap gjennom kompetanseheving hos foreldre, skole og religiøse miljø. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Kompetanseheving: Digital vold er en form for vold i nære relasjoner og inngår i krisesentrenes arbeid, som en av mange former for vold som deres brukere utsettes for. For å utvikle verktøy som kan bidra til enda bedre tjenester til voldsutsatte, er det behov for kompetanseheving både i hjelpeapparatet og i befolkningen generelt. I samarbeid med Krisesentersekretariatet skal vi tilby webinar for å øke kompetansen om digital vold hos krisesentrene og deres lokale samarbeidspartnere. Tiltaket er finansiert av Bufdir.
Konferanse: Norge ratifiserte Europarådets konvensjon mot vold mot kvinner i 2017. Under Norges formannskap i Nordisk Ministerråd gjennomførte likestillingssenteret KUN et forskningsprosjekt for å få kunnskap om hvordan de nordiske landene hadde implementert deler av konvensjonen. I 2018 , 2019 og 2020 ble dette fulgt opp av konferanser som belyste ulike tema i konvensjonen. Konferansen i 2020 satte søkelys på bl.a.; vilkårene for voldsforebyggende arbeid i Europa og erfaringene fra voldsfeltet under pandemi og krisetid. Konferansen i 2021 skal gjennomføres i november.
Konferansen er finansiert av Justis – og beredskapsdepartementet. Seksuell trakassering ble pekt på som en utfordring i Politihøgskolens arbeidsmiljøundersøkelse i fjor. I løpet av 2021 skal KUN sammen med likestillings- og diskrimineringsombudet Lenke LDO holde kurs for Politihøgskolens ledelse, ansatte, tillitsvalgte og studenter om hvordan seksuell trakassering kan forebygges og hindres. Kursene vil blant annet omfatte en orientering om likestillings- og diskrimineringslovverket, risikokartlegging, arbeid med caseoppgaver, og en innføring i hvordan varsler kan håndteres.
Kontaktperson: Karin Hovde Vold i nære relasjoner er et globalt problem, og æresrelatert vold er en form for vold i nære relasjoner. HRA prosjektet er et samarbeid mellom KUN, Center for Sustainable Communities Development og Women Lawyers Associations i Bulgaria.
Gjennom prosjektet har et ekseperteam i Bulgaria og et ekspertteam i Norge (KUN) belyst lovverket, juridiske prosesser og straffesaker om æresrelatert vold og sammenfattet dette i en rapport. Det er gjennomført kvalitative intervjuer med mennesker som har opplevd æresrelatert vold både i Norge og Bulgaria. Norges praksis og erfaring med arbeid med vold i nære relasjoner, særlig æresrelatert vold, vil være et bidrag til Bulgarias vurdering av endring av bulgarsk lovverk og til sosiale tiltak for å bekjempe æresrelatert vold. Prosjektet er finansiert av EØS-midler. Du kan finne mere informasjon om prosjektet her. Veilder: Med økt synlighet og bevissthet om at vold i nære relasjoner er et underkommunisert problem for personer som representerer et kjønns- og seksualitetsmangfold som mål, har vi laget en veileder som gir informasjon både til voldsutsatte og til hjelpeapparatet om dette temaet.
Veilederen er utviklet i samarbeid med en ressursgruppe bestående av fagfolk på voldsfeltet og organisasjoner for skeive. Veilederen finnes i trykket og digital utgave, og skal sendes ut til krisesentre og førstelinjetjenestene i kommunene, i tillegg til at den skal være tilgjengelig på hjemmesiden til KUN og til partnere fra ressursgruppa. Veilederen er finansiert av Bufdir. Nyhetssak finner du her. |