Barnehagen og skolen har en viktig rolle for å gi barn like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn. Likestillingssenteret KUN skal i samarbeid med et utviklingsnettverk av barnehager og skoler utvikle et e-læringsverktøy om likestillende pedagogikk. Målet er å utvikle et praksisnært og anvendelig verktøy som skal være en ressurs for alle som ønsker å jobbe for likestilling.
Vi tar utgangspunkt i et kurs i kjønnssensitiv pedagogikk utviklet i samarbeid med tsjekkiske og estiske samarbeidspartnere. Fair play at Schools :: Nora (gendernora.cz). Sammen med tre barnehager og tre skoler skal vi prøve ut dette verktøyet og videreutvikle det til et e-læringsverktøy som skal være åpent og tilgjengelig for ansatte i barnehager og barneskoler. Verktøyet vil lanseres på en konferanse og tre regionale samlinger med tema likestillende pedagogikk i 2025. Interessert i å høre mer om prosjektet eller i å være pilot? Kontakt prosjektansvarlig Marte Taylor Bye Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet.
Likestillingssenteret KUN har i over 30 år hatt hovedsete i Steigen i Nordland, og har hele denne tiden jobbet med å se likestilling i et Nord- og distriktsperspektiv. I disse episodene av Likestillingspodden løfter vi temaer som viser likestillingsutfordringer i diskriktene, som ofte fortoner seg annerledes enn i de store byene. Vi håper med dette å bidra til en større samtale rundt kompleksiteten i likestillingsspørsmål i Norge.
1. Mannsrollen i distriktsperspektiv
Hvem er bygdemannen? Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro.
2. Åpningen av det første Sametinget
Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet.
3. Samisk identitet i et lite bygdesamfunn
Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
4. Kampen for et åpnere kirkerom
Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap.
5. Jødisk historie i Midt- og Nord-Norge
Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet?
6. Brynjulf Jung Tjønn: Om tilhørighet og utenforskap
Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. Han skriver om oppveksten på bygda Feios i Sogn. Han skriver om ønsket om å være en del av majoriteten, usikkerheten ved å kjenne seg annerledes. Han beskriver møtet med rasisme som han selv prøver å bortforklare fordi han ikke har andre rundt seg som forstår.
7. Hva er grønn kolonialisme?
Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning.
8. Å bryte glasstaket i skogbruket
Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk.
Prosjektet er muliggjort takket være støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
Programleder er Ingjerd Hansen og redaktør er Anush Khadka. About SafeNet projectThe Greek-Norwegian collaboration project “SAFE-NET: Creating a Safety Net for girls’ victims of Online Violence” (2021-2023) aims to create a security network to address online violence against women and girls. Click here for background information on online violence and cybersafe toolkit. The project aims to raise awareness among parents, school professionals and potential victims of online violence. Project activities include
November 2022 Meeting for the project in Heraklion, CreteProject partners from the participant organizations, The Union of Women Associations of Heraklion Prefecture (UWAH), the “Institute of Humanities and Social Sciences (IAKE)”, and KUN Centre for Equality and Diversity, had the opportunity to collaborate and further develop the project deliverables, as well as plan the next steps. The project partners focused on development of tools for school professionals and secondary school teachers, as well as parents of adolescents aiming at addressing and preventing incidents of cyberviolence. By the end of the year the project group aims to release a practical manual on how to handle an incident of cyberviolence for frontline professionals (social workers, teachers, psychologists). It will contain the necessary knowledge on this type of violence, tools for reporting of cyberviolence and supporting its victims. Read the full press release here August 2021 A new intervention to tackle cyber violence against girlsA new intervention to tackle cyber violence against girls and women has been launched, aiming at a sustainable and effective response by frontline professionals and their family members.
Online violence is predominantly targeted at women and girls, with young women and adolescent girls being at particular risk of online abuse and harassment. The United Nations (UN) report “Cyber Violence Against Women and Girls: A Worldwide Wake-Up Call” notes that globally 73% of women have experienced some form of online violence. Online abuse and harassment originate, reinforces, and reproduce the same structural inequalities and discrimination as other forms of gender-based violence. The prevention of the phenomenon and its effective response is considered to be of paramount importance. Changing societal attitudes and perceptions is the first step in changing the way cyber violence is treated as a serious challenge. In this context, it is essential to raise awareness and inform both the new generation of technology users, i.e. boys and girls, and parents and school professionals, as well as to create tools to protect and support women and girls who are victims of violence. The project aims to create a safety net to address gender-based online violence and support girl victims of violence, through actions developing the capacity of school professionals to identify and manage incidents in the school environment, raising awareness of parents and families about the phenomenon and management of disclosure of violence. It is particularly important to create a framework of safety for adolescent girls, so that they can disclose phenomena and incidents of violence online without fear and, most importantly, in a safe and supportive environment. Research has shown a very low level of perception on the part of teachers but especially on the part of parents of this phenomenon. Furthermore, research has shown the weakness of frontline staff in dealing effectively with such incidents, a gap that SAFENET is called upon to fill. In this framework, a reporting and support protocol for victims of gender-based cyber violence will be developed and disseminated to frontline staff in Greece and Norway. In addition, guidelines for parents and their supportive context will be developed for the phenomenon, while all these interventions will form the central core of education and dissemination activities in school communities and society. The SAFENET project is implemented in the framework of the Active citizens Fund programme, with the Union of Women Associations of Heraklion and Heraklion Prefecture, and partners KUN - Centre for Equality and Diversity (Norway) and the Institute of Humanities and Social Sciences IAKE (Greece). The €13.5 million Active Citizens Fund programme is funded by Iceland, Liechtenstein and Norway and is part of the European Economic Area (EEA) funding mechanism for the period 2014 - 2021, known as EEA Grants. The programmeaims to strengthen and enhance the sustainability of civil society and to highlight its role in promoting democratic processes, enhancing citizens' participation in the public sphere and defending human rights. The Active citizens fund grant for Greece is managed jointly by the Bodossaki Foundation and SolidarityNow. Read more here. Bilde av Torsten Dederichs på Unsplash I samarbeid med SINTEF har vi satt i gang et nytt prosjekt rettet mot å fremme en maritim næring som er trygg, inkluderende og mangfoldig. Prosjektet har som mål å øke og samle kunnskap om tematikken, samt å utvikle og utprøve tiltak som har til hensikt å bidra til en sikrere og mer inkluderende arbeidsplass på sjøen – for alle. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:
I denne konteksten omfatter begrepet sikkerhet både personlig (psykologisk) trygghet, personsikkerhet og sikkerhet mot større ulykker. Aktivitetene som inngår i prosjektet inkluderer en oversikt over sentral litteratur på området og eksisterende initiativer fra aktører i næringen, nye spørreskjemaanalyser basert på data innhentet gjennom Sjøfartsdirektoratets spørreundersøkelse om maritim sikkerhet, en intervjuundersøkelse, og utvikling av tiltak. Gjennom intervjuene ønsker vi å samle minoriteters erfaring med å jobbe i sjøfartsnæringen, i tillegg til kapteiners erfaringer med å lede en mangfoldig besetning. Minoritet som fenomen kan omfatte mange ulike grupper, blant annet gruppene som er beskyttet av likestillings- og diskrimineringsloven: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgs-oppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Prosjektet har knyttet til seg en referansegruppe bestående av medlemmer som representerer sentrale aktører for et trygt og sikkert arbeidsliv på sjøen: Kystrederiene, Norges Fiskarlag, NHO Sjøfart, Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund, Norges rederiforbund, Hurtigbåtforbundet, Sjømat Norge, Hun Fisker og Sjøfartsdirektoratet. Kontaktinformasjon:
Bilde av Daniele Levis Pelusi på Unsplash Dette er et nytt prosjekt, informasjonen blir oppdatert for øyeblikket. Hvis du har noen spørsmål, kontakt oss på [email protected]
KUN har sammen med Egalia og OMOD utviklet en veileder for håndtering av rasisme (se: www.rasismeveileder.no). Nå skal vi utvide veilederen med informasjon om rasisme i arbeidslivet. Veilederen skal gi beskrivelser over prosesser og situasjoner i arbeidslivet rasisme kan skje i, hvordan en kan bearbeide opplevelser, hvilke rettigheter man har og hvem kan hjelpe.
Målgruppen er de av oss som er diskriminert i arbeidslivet. Men også de som ønsker å jobbe mot rasisme på arbeidsplassen vil få informasjon via veilederen. Dette er samarbeidsprosjekt mellom Likestillingssenteret KUN, Egalia, OMOD og Norsk Folkehjelp. Prosjektet er finansiert av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet. Har du innspill til prosjektet? Ta gjerne kontakt med prosjektansvarlig Minela Košuta
Informasjonsmateriell: Nyankomne innvandrere skal lære mye på kort tid. De må forholde seg til et nytt språk og
bli kjent med det norske samfunnet, normer og regler. Likestillingssenteret KUN har derfor fått midler av IMDi til å lage en avis for elever på voksenopplæringa som komplementerer pensum, og gir kvalitetssikret informasjon til elevene om tema som mange oppfatter som ømtålige og private, relatert til kropp, identitet, rettigheter og plikter. Kort fortalt er Doavisa en serie informasjonsplakater som henges opp inne på do, slik at avisene kan leses i ro og fred. Vi har tidligere utviklet Doaviser for elever på ungdomsskole og for elever på videregående skole, og nå blir det og for deltakere ved voksenopplæringa. Doavisa for voksenopplæring finnes i tre ulike digitale utgaver og er tilgjengelig gratis til alle voksenopplæringene i hele landet, slik at de som ønsker kan skrive ut og henge de opp på do. Trykk på lenken å laste ned Doavisa og skriv det ut på A3 ark.
Norsk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Arabisk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Engelsk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Somalisk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Tigrinya
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Ukrainsk
Utgave 1: Foreldreskap i et nytt land Utgave 2: Bolig og privatøkonomi Utgave 3: Psykisk helse
Brukermedvirkning er viktig i utarbeidelsen av filmene. Vi har derfor arrangert tre universelt utformede workshops i starten av prosjektet med brukerrepresentanter og interesseorganisasjoner innenfor følgende områder: sansetap, nedsatt bevegelighet og psykisk helse. Disse workshopene har dannet grunnlaget for fokus og manus til de tre kampanjefilmene vi har produsert i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, FFO Trøndelag og Ingrid Thunem. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Prosjektansvarlig hos KUN er Nertila Stringa og FFO Trøndelag er Ina Benedicte Myran.
Første dag på jobben
Første dag på jobben (synstolket)
Fødestue
Fødestue (synstolket)
Medarbeidersamtale
Medarbeidersamtale (synstolket)
Første dag på jobben Første dag på jobben (synstolket) Fødestue Fødestue (synstolket) Medarbeidersamtale Medarbeidersamtale (synstolket) Dette prosjektet har som mål å forbedre beskyttelsen av de menneskerettighetene til kvinnelige innsatte og øke bevisstheten blant beslutningstakere. Det er et samarbeidsprosjekt mellom sivilsamfunnsorganisasjoner fra Kroatia og Norge, med målet om å fremme bedre praksis for påvirkningsarbeid og nettverk for å forstå de unike utfordringene kvinner står overfor når de er involvert i rettssystemet.
Kvinnelige fanger opplever ofte diskriminering basert på kjønn, alder og etnisitet. Utbredt stigmatisering og negative holdninger blant allmennheten mot innsatte kvinner vanskeliggjør rapportering og håndtering av voldstilfeller. Som en konsekvens sliter sivilsamfunnsorganisasjoner med å gi tilstrekkelig støtte til kvinnelige innsatte. For å takle dette problemet har dette prosjektet som mål å utvikle effektive påvirkningsverktøy, forbedre lovgivningsrammene og styrke beskyttelsen av menneskerettighetene til kvinnelige fanger og mindreårige lovbruddsofre. Prosjektaktivitetene inkluderer forskning, utvikling av påvirkningsverktøy, lansering av opplysningskampanjer, arbeid tett med innsatte og unge lovbruddsofre, organisering av en rekke workshops for å øke kompetansen til interessenter, og til slutt utarbeidelse av en omfattende tematisk rapport. Finansiering for denne initiativet blir gitt av Active Citizens Fund, og det er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, Foreldre i Aksjon (RODA – Roditelji u akciji), Fakultet for utdanning og rehabilitering ved Universitetet i Zagreb, og Fakultet for jus, Studieavdelingen for sosialt arbeid ved Universitetet i Zagreb. Prosjektleder: Kirill Gurvich; Prosjektmedarbeider: Ingjerd Hansen Kan et aktivitetssenter også være digitalt? Og kan et digitalt aktivitetssenter være et supplement til et ordinært aktivitetssenter? Disse spørsmålene ønsket vi å se nærmere på i pilotprosjektet «Digitalt aktivitetssenter» som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Pensjonistforbundet og likestillingssenteret KUN. Målgruppe for prosjektet har vært hjemmeboende pensjonister. Annenhver uke fra september 2022 til mai 2023 har en gruppe på 10-20 hjemmeboende pensjonister møttes på teams. Målet med digitalt aktivitetssenter har vært å skape en arena for sosialisering og læring i samarbeid med deltakerne. Vi har samlet erfaringer som kan være nyttig for andre som ønsker å starte opp et digitalt aktivitetssenter. Vi har hatt totalt 20 møter, hvorav fem av disse har vært fysiske møter og de andre har vært digitale. Tema har vært styrt av deltakernes ønsker, og har vært en blanding av foredrag med eksterne foredragsholdere, interaktive øvelser og anbefalinger til hverandre.
I samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ønsker vi i Likestillingssenteret KUN å øke kunnskapen og kompetansen om stalking hos ulike aktører som kommer i kontakt med stalkingofre i det offentlige apparatet. Stalking er en form for vold i nære relasjoner også omtalt som partnervold. Det innbefatter trakassering, trusler og overvåking og det er problematisk å benevne dette som noe annet enn vold. Stalking er ekstremt ødeleggende for den som utsettes for det. Studier viser at ofre for stalking viser tegn til økt angst, høyere nivåer av stress og psykisk belastning. I tillegg rammer stalking flest kvinner, og sårbare grupper som kjennetegnes av dårligere sosiodemografiske forhold og psykisk helse enn resten av befolkingen.
I Norge defineres stalking som «personforfølgelse» og rammes av straffeloven. Det er likevel vanskelig å domfelle personer som bryter loven fordi stalkeren ofte gjør det på måter som er vanskelig å dokumentere. Vi trenger mer kunnskap og økt bevisstgjøring av de ulike instansene i samfunnet om stalking som begrep, men også en økt innsats i forebygging av stalking som fenomen på lik linje med andre former for vold. Vi skal derfor invitere alle relevante aktører til en nasjonal konferanse som skal gi innsikt i hva stalking er, hvilke følger den får og hvordan det kan forebygges. I tillegg skal vi ha fire regionale fagdager hvor krisesenter og politi møtes for å øke kunnskap, koordinere og styrke nettverk. Tema her vil være noe fenomenforståelse, men først og fremst diskusjon om praksis rundt dette voldsfenomenet. Målet med prosjektet er å bidra til bedre forebyggende arbeid mot stalking, økt forståelse av dette som et voldsfenomen og eventuelt et bedre hjelpetilbud for dem som opplever stalking. Prosjektleder: Tanya Skjønhaug, prosjektmedarbeidere: Kirill Gurvich, Nertila Stringa Likestillingssenteret, i samarbeid med Batteriet, arrangerer en markering av den internasjonale mannsdagen i Bodø.
Dette arrangementet vil belyse ulike temaer og perspektiver knyttet til likestilling sett fra menns og gutters ståsted. Vi vil invitere forskere, akademikere, tjenesteleverandører og andre relevante deltakere til å delta i en inspirerende dag med deling av innsikt og erfaringer knyttet til temaet. Vårt arrangement vil ha fokus på menns mentale helse, og programmet vil inkludere faglige og praktiske innlegg. Dette arrangementet er for alle mennene som bor i Bodø. Detaljert program og påmeldingsinformasjon vil bli kunngjort snart. Bli med oss for å bidra til mangfold og styrke menns mentale helse! Prosjektet er finansiert av Bufdir. Kontakt prosjektansvarlig: Kirill Gurvich De siste årene har det stått mye i media om trakassering og seksuelle overgrep begått på festivaler i våre naboland. Likestillingssenteret KUN har i samarbeid med flere andre, utviklet en veileder for forebygging av dette. Festivaler og andre arrangement der mange mennesker møtes skal være trygge steder der alle kan kose seg og ha det gøy. I prosjektet «Trygg på festival» samlet vi i 2019 innspill og erfaring fra festivaldeltakere, arrangører og sikkerhetsansvarlig for å utvikle en veileder for hvordan arrangører kan forebygge og stoppe seksuell trakassering og overgrep på festivaler og store arrangement. Veilederen kan leses her. I 2020 har vi laget en opplæringsvideo for frivillige om hvordan de kan være med å lage trygge arrangement for alle. Tema i videoen er utsatte grupper, hvilke risikosoner som finnes og hva som er deres ansvar som frivillig. Prosjektet er finansiert av Justis og beredskapsdepartementet gjennom Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging og er et samarbeid med PSS Securitas, Steinkjerfestivalen, Steinkjermartnan, Vømmølfestivalen, kommunal koordinator for samordning lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT koordinator) i Verdal og Steinkjer, Balansekunst – for kjønnsbalanse i kultursektoren og Norske konsertarrangører. I tillegg har lokalt politi, SMISO, KoRus Midt deltatt med innspill. Prosjektet er finansiert av Sekretariatet for konfliktrådene. Her er plakat og veggavis for festivaler med 6 tips til hva publikum kan gjøre når de ser dårlig oppførsel. Plakaten er utviklet for Steinkjerfestivalen. Ønsker du å bruke den på din festival? Værsågod! Om du ønsker å bruke konseptet men med en annen grafisk profil kan du kontakte WOW media om dette. Denne veilederen skal bidra til kunnskap om rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion og/eller livssyn. Den skal gi informasjon om hvilke rettigheter man har og hvor man kan henvende seg for hjelp dersom man blir utsatt for eller vitne til denne type rasisme og diskriminering.
Mange har for første gang hørt om sine rettigheter gjennom slike dialogmøter. Det er liten kunnskap om rettigheter, hvor man kan få hjelp, og hva man kan forvente av hjelpeinstanser som politi og likestillingsnemnda. Dette avdekket behovet for en tydelig veileder som kan være til hjelp når man må håndtere rasisme. Likestillingssenteret KUN samarbeider derfor med jurister og interesseorganisasjoner om å lage en slik veileder. Her skal det tydelig defineres:
Dette er samarbeidsprosjekt mellom Likestillingssenteret KUN, OMOD og Egalia. Prosjektet er finansiert av Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektansvarlig er Ingjerd Hansen og Kirill Gurvich Her har vi samlet noen lover og paragrafer som er relevante for digital vold. TruslerTrusler er straffbart enten de formidles ansikt til ansikt eller over nettet. Forutsetningen er at trusselen er "egnet til å fremkalle alvorlig frykt" (straffeloven §263). Hensynsløs atferdDen som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år, heter det i straffeloven. Denne bestemmelsen kan være aktuell dersom man utsettes for alvorlige og gjentatte krenkelser (straffeloven §266). Oppfordring til straffbar handlingOppfordring til straffbar handling kan straffes med bot eller fengsel på inntil tre år. Dette innebærer for eksempel at å oppfordre til vold kan medføre straff (straffeloven §183). Krenkelse av privatlivets fredDet er forbudt mot å offentliggjøre opplysninger om en persons privatliv, uten å ha samtykke eller aktivering grunn til å gjøre det. Alvorlige krenkelser kan medføre straff (straffeloven §267). Straffeprosessloven §222 a. gir påtalemyndigheten anledning til å nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil
Brudd på personopplysninger. Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som navn, adresse, telefonnummer og helseopplysninger. Opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger. Å publisere personopplysninger er i utgangspunktet ikke tillatt uten samtykke fra den det gjelder. BildedelingDet er flere lover som gjør bildedeling ulovlig: Straffelovens §267a. Deling av krenkende bilder mv. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noen seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. §267b. Grov deling av krenkende bilder mv. Grov overtredelse av §267 a. første ledd straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede. ÅndsverklovenLov om opphavsrett til åndsverk (åndsverksloven) §104 omhandler retten til eget bilde. Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke. §311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn. Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år (eller noen eldre hvis de ikke har gitt samtykke til det). Det er i utgangspunktet straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år. Om noen er under 18 år og tar bilder av seg selv, straffes de ikke. Det er lo å ta bilder. Høyesterett har i dom 3. november 2016 fastsatt straffenivået for ulovlig nedlastning og spredning av andres bilder. Dommen understreker at det er ulovlig å dele intime bilder av andre uten samtykke, og at de som laster ned eller dele denne typen bilder, kan forvente sen en streng reaksjon. |