Til deg som kommer i berøring med digital vold i ditt arbeid Det første du kan gjøre når du fant ut at du ble utsatt for digital vold Finn ut hva slags type digital vold du (offeret) ble utsatt forFinn ut hva slags type digital vold du (offeret) ble utsatt for: distribusjon av bilder uten samtykke, cybertrakassering, nettmobbing, uønsket seksualisering, cyberstalking eller annet. Endre passord på dine e-post kontoer og sosiale medierEndre passord på dine e-post kontoer og sosiale medier. Start med e-post konto siden endringer i passord ofte sendes til e-post først. Lag nye passord. Husk at nye passord ikke må være knyttet til eier eller på noen måte lett å gjette seg til som for eksempel barns fødselsdato. Her finner du tips til å lage sikre passord. Sikker pålogging - nettvett.no. SjekkSjekk om den som blir utsatt for digital vold deler noen online kontoer / passord / enheter med den som utøver digital vold. IdentifiserIdentifiser hva slags medier / nettrussesrser / teknologier som brukes av den som ble utsatt fro digital vold. Digital førstehjelpNår du skal hjelpe den som ble utsatt for digital vold 1. Slå av telefon, fjern eventuelle nettbrett og PCer fra møterom slik at du sikrer at ingen overvåker deg. Finn en trygg maskin du kan bruke til å gå inn på nettet med. 2. Om voldsutøver har tilgang til din bank id, passord og brikke, kan du kontakte banken for å få kontroll over kontoen din. Deaktiver gammel brikke og endre passord. Overfør penger fra delt konto til egen konto. 3. Endre passord på e-post kontoer og sosiale medier. Start med e-post konto. siden endringer i passord ofte sendes til e-post først. Lag nye passord. Husk at nye passord ikke må være knyttet til eier eller på noen måte lett å gjette seg til. som for eksempel barns fødselsdato. Her finner du tips til å lage sikre passord. Sikker pålogging - nettvett.no. 4. Sjekk dine sosiale medie-kontoer. Om andre telefonnummer eller e-post adresser enn dine egne er registrert, slett dem. Husk også Apple/Google konto. 5. Slo av "Hvor er" app eller andre scoringsmuligheter som for eksempel snapchat map. 6. Sett to trinns sikkerhet på alle apper. Dette er tips som gjelder alle, men er du, eller har vært i et voldelig forhold er de ekstra viktige. Forebygging
To-trinns sikkerhet
Bruk VPN VPN står for Virtual Private Network. Det er et program du kan laste ned og installere på enheten din. VPN gjør at du kan surfe tryggere på Internett, uten at dataene dine eller internett trafikken din er synlig for uvedkommende. Dette oppnås ved å kryptere forbindelsen mellom enhetene dine og det store Internett, slik at din IP-adresse ikke lenger er synlig. Begrens informasjon du gir om deg selv Vi blir ofte bedt om å gi fra oss personlig identifiserende informasjon, enten det er for å gjennomføre et kjøp, delta i konkurranser eller opprette en konto. Det er viktig å begrense mengden informasjon du gir fra deg, da du ikke alltid vet hvem som vil få tilgang til og dele denne informasjonen videre. Nå det gjelder bilder som legges ut på nettet, er det viktig å være oppmerksom på at de kan inneholde lokasjonsdata og som kan avsløre hvor vi befinnes oss. Hvis du ikke ønsker at andre skal kunne spore din fysiske plassering, er det best å være forsiktig med å legge ut bilder som kan inneholde slik informasjon. Digital vold kan defineres som nettatferd som utgjør eller fører til overgrep mot et individs fysiske, psykiske eller emosjonelle velvære. Digital vold utføres ved bruk av digitale verktøy og teknologier, som for eksempel internett, mobiltelefoner eller sosiale medieplattformer. Former for digital voldBildedeling uten samtykkeDeling av private eller intime bilder eller videoer av en person uten personens samtykke. Gjerningspersonen deler eller truer med å dele private bilder for å kontrollere, straffe eller utpresse offeret. For eksempel,
CybertrakasseringTruende og trakasserende meldinger, spredning av rykter, utpressing, trusler om vold til å skremme og ydmyke en person. Cybertrakassering kan skje i mange former, for eksempel:
NettmobbingNettmobbing kan beskrives som gjentatt atferd, rettet mot å skremme, plage og latterliggjøre offeret med bruk av digitale teknologier. Nettmobbing kan omfatte følgende:
Uønsket seksualiseringUønsket seksualisering refererer til uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet, der en person blir utsatt for eller opplever seksuelle kommentarer, oppførsel eller handlinger som oppleves som ubehagelige eller krenkende. Uønsket seksualisering kan omfatte følgende:
CyberstalkingCyberstalking er en form for stalking som foregår på internett eller andre digitale plattformer. Det innebærer gjentatt og uønsket forfølgelse, overvåkning eller kontakt med en person, utført av enkeltpersoner eller grupper. Cyberstalking kan innebære ulike former, inkludert trusler, sjikanerende meldinger, spredning av personlig informasjon eller bilder uten samtykke, eller andre handlinger som har til hensikt å skape frykt eller ubehag for offeret. Cyberstalking kan omfatte følgende:
Konsekvenser av digital vold Konsekvensene av digital vold blir ofte undervurdert og blir ikke tatt like alvorlig som effektene av fysisk vold. Digital vold kan forekomme når som helst, dag eller natt, og utføres av anonyme kilder. Selv om digital vold kan starte på nettet, overskrider dens negative konsekvenser for ofre og deres familier ofte det virtuelle rommet og påvirker det virkelige liv. Digital vold kan ha alvorlige konsekvenser for individene som blir utsatt for det. Emosjonelle reaksjoner som angst og depresjon, sosial isolasjon, fysiske symptomer som søvnproblemer og hodepine, skade på omdømme og rykte, økonomiske tap, og til og med økt selvmordsrisiko kan alle være utfall av digital vold. Ordliste
Rapporter
Verktøy
OrganisasjonerFilmer
I dette frokostwebinaret hører vi fra Funka om hvordan jobbe med digital tilgjengelighet, og Orkland kommune forteller om hvordan de har forbedret sine hjemmesider i samarbeid med det kommunale rådet. På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal likestillingssenteret KUN i samarbeid med Nordlandsforskning utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for å bidra til at transpersoner har tilgang til likeverdige helse- og omsorgtjenester.
Den nye levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønn og levekår (Anderssen et al., 2021) viser at personer med kjønnsinkongruens i større grad enn cispersoner er utsatt for diskriminering, vold, seksuelle overgrep og psykiske helsevansker. Samtidig viser undersøkelsen også at personer med kjønnsinkongruens generelt også har langt større levekårsutfordringer enn henholdsvis lesbiske, homofile og heterofile. Transpersoner opplever generelt manglende helsetilbud, og møter intoleranse, diskriminering og trakassering på en rekke samfunnsarenaer. Transpersoner erfarer dessuten ofte at helsepersonell har lite kompetanse om kjønnsmangfold og kjønnsinkongruens. I møter med helsevesenet opplever mange å føle seg usynliggjort, ikke bli tatt på alvor eller lyttet til. Generell kunnskapsmangel i samfunnet som helhet, og kunnskapsmangel blant helsepersonell spesifikt, utgjør et problem for mange (Eggebø et al., 2015; Stubberud et al., 2018; van der Ros, 2014). Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2022. Prosjektansvarlig ved likestillingssenteret KUN er Marianne Gulli Fravær av likeverdige tjenester er en konsekvens av strukturell ulikhet og diskriminering. Gjennom dialogmøter, gjennomført av KUN i 2021/2022 i Tromsø kom det frem at likeverdige tjenester til samisk befolkning er manglende eller fraværende. Dette ble fremhevet som et viktig satsningområde på dialogmøter. KUN avholdt derfor webinar om likeverdige tjenester og forebygging av samehets og diskriminering i samarbeid med Bufdir og Sametinget 5. oktober 2022. Nedenfor finner du referanse-rapport fra webinaret (blant annet med program og kontakt informasjon til alle innledere), og lenke til opptak av hele webinaret på YouTube. Les referanse rapport fra webinaret herGjennom prosjektet skal vi utvikle verktøy som både måler mangfold blant organisasjoner og peker på hvordan de kan bli enda bedre i arbeidet. Målet er å øke frivillige organisasjoners mangfolds-kompetanse og normkritikk, slik at de blir mer inkluderende for enda flere.
Det er kjent at frivillighet er en viktig skole i demokrati og bidrar til å bygge fellesskap og tillit. Likevel vet vi at blant annet personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsvariasjoner eller andre minoriteter har en lavere deltakelse i frivillige organisasjoner og er utsatt for diskriminering. Selv om det har kommet flere og stadig bedre verktøy de siste årene så er det fortsatt manglende kunnskap om hvorfor noen organisasjoner lykkes og andre ikke. Gjennom prosjektet skal vi
Prosjektet er nyskapende ved at det inkluderer flere diskrimineringsgrunnlag samtidig, som for eksempel: kjønn, seksualitet, minoritetsbakgrunn og funksjonsvariasjoner og - ikke minst - hvordan disse samspiller. Ved å bruke en normkritisk tilnærming endrer vi fokus fra de som skal bli inkludert til de som skal inkludere. Vi ønsker å fokusere på hvordan organisasjonene også kan endre sin praksis og tenke nytt for å kunne være en bedre organisasjon for enda flere. Prosjektet er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, KFUK-KFUM, LNU, Unge funksjonshemmede og KUN Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Prosjektansvarlig hos KUN er Marianne Gulli. «Større mangfold- firere valg» er et nasjonalt prosjekt i samarbeid med Senter for likestilling, Likestillingssenteret, Reform -ressurssenter for menn, og Likestillingssenteret KUN.
Prosjektet er finansiert av Kulturdepartementet og er en del av regjeringens nye Strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked 2021–2024. I den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2020 fastslo kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja, at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer, begrense karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskraftsbehovet. Formålet med prosjektet er et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked gjennom at ungdom tar mer bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg. Prosjektet tar utgangspunkt i tre regioner innenfor fylkene Agder, Viken og Trøndelag, hvor samarbeidspartnere og målgruppa er de som gir veiledning i karrierevalg og elever som allerede har valgt utradisjonelt. Prosjektet vil ferdigstilles i 2022. Prosjektansvarlig hos likestillingssenteret KUN er Tanya Skjønhaug
Da fotoboka “Jeg vil endre” ble lansert på Hell i november i fjor, var det første gangen fotografene, som bor i ulike deler av landet, møttes fysisk. Til felles har de det at de lever med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. “Jeg vil endre” baserer seg på photovoice-metoden. Fotografene bruker bilder tatt med mobilkamera for å vise fram sin egen hverdag, og for å belyse hvilke hindre som finnes for å delta i samfunnet på linje med andre.
Nå legger vi ut på lanseringsturne! I løpet av våren og høsten skal vi lansere boka i seks kommuner. Vi kommer til å ha bokbad og møter med kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. “Jeg vil endre” er en bok vi er stolte av. Hele produksjonen av boka, fotokurs, diskusjoner om tema, tekstproduksjon og utvelgelse av bilder foregikk på zoom. Bokproduksjonen skapte en arena for utveksling av erfaringer i en tid preget av isolasjon og smittevernstiltak. Sammen med fotograf Brynhild Bye-Tiller har prosjektgruppa og fotografene utviklet metoder for fotografering med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og ønsker. Vi har lagt vekt på tilgjengelighet for ulike lesere, og bildene er synstolket. Lydfiler med bildetolking og innspilt tekst er lagt inn i boka med en QR-kode. Oss bekjent er det ikke mange andre fotobøker som er gitt ut i Norge som er synstolket. Vi har en tredelt målsetting i dette prosjektet:
Opplysninger om tid og sted blir lagt ut fortløpende, så snart det er klart. Prosjekteier er FFO Trøndelag, i samarbeid med likestillingssenteret KUN. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam. Kontaktperson hos likestillingssenteret KUN er Marte Taylor Bye. Se fotoboka og opptak fra lanseringa her.
Her får vi presentasjon av
I dette frokostwebinaret hører vi fra Funka om hvordan jobbe med digital tilgjengelighet, og Orkland kommune forteller om hvordan de har forbedret sine hjemmesider i samarbeid med det kommunale rådet.
På oppdrag fra IMDi skal Holocaustsenteret og KUN gjennomføre en studie på diskriminering av muslimer, samfunnsdeltagelse og tilhørighet. Gjennom kvantitativ og kvalitativ metode skal vi finne ut av hva som kjennetegner negative erfaringer som muslimer opplever i det norske samfunnet, og på hvilken måte påvirker erfaringer med diskriminering, hets eller rasisme muslimers deltakelse og tilhørighet til ulike samfunnsområder?
Prosjektet vil ferdigstilles i 2022. Prosjektansvarlig på KUN er Minela Kosuta
Oppdatering
Rapporten - Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge er lanseret nå! Denne rapporten presenterer funn fra en studie om diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. Diskriminering kan skje på bakgrunn av ulike grunnlag eller kombinasjoner av disse, og spørsmålet om overlapping mellom religiøs identitet og synlighet som minoritet inngår som del av rapportens interseksjonelle perspektiv. Studien bygger på tidligere kvantitative undersøkelser i 2017 og 2022 om holdninger til jøder og muslimer. Rapporten inkluderer også kvalitative intervjuer med personer som identifiserer seg som muslimer og som er rekruttert på bakgrunn av sine egne erfaringer med diskriminering. Les rapporten i sin helhet her Noen medieomtaler om rapporten
Se opptaket fra rapportlansering
Likestillingssenteret KUN og Falstadsenteret avholdt den 25. oktober 2022 en fagsamling på Faltstadsenteret om hvordan vi kan jobbe for mangfold, og mot rasisme og diskriminering, i Trøndelag. Bakgrunnen for fagdagen var blant annet dette: Retten til å tro er grunnlovsfestet i Norge, og at ingen skal bli utsatt for rasisme og diskriminering på bakgrunn av sin religion og livssyn verner den internasjonale rasismekonvensjonen artikkel 5 og den norske likestillingsloven mot. I Norge har vi et mangfold av religioner, med den norske kirke som fortsatt den største. Men det er ikke bare mangfoldet som har økt, det har dessverre hatet, konspirasjonsteorier og utenforskap også. Hatet mot muslimer og jøder skaper store utfordringer for samfunnet. Derfor trengs det særlig innsats for å bekjempe og forebygge antisemittisme og muslimfiendtlighet Formålet med fagsamlingen var:
Deltakerne var overveiende ansatte i kommuner og offentlige etater i Trøndelag, med noen representanter fra trossamfunn og frivilligheten. ![]()
![]()
![]()
![]()
Likestillingssenteret KUN og LARGO skal kartlegge romkvinners situasjon i Norge og Bulgaria og danne nettverk med romkvinner som skal synliggjøre deres perspektiver. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til myndiggjøring av romkvinner i Bulgaria. Gjennom prosjektet skal vi blant annet:
Målgruppen i prosjektet er hovedsakelig romkvinner i Bulgaria. Likestillingssenteret KUN samarbeider med LARGO og prosjektet er finansiert av Active Citizens Fund Bulgaria. Prosjektansvarlig hos KUN er Helene Rød. RapportGjennom prosjektet skal vi gjennomføre en nettverkssamling blant skeive i Sápmi, for erfaringsutveksling og organisasjonsutvikling. Målet er å styrke den skeive samiske organiseringen og på den måten bygge opp flere og bedre møteplasser for hele Sápmi. På sikt vil flere møteplasser og en sterkere skeiv samisk organisering bidra til mer åpenhet og kunnskap, både blant skeive samer, men også befolkningen ellers.
Nettverkssamlingen vil samle deltakere fra finsk, svensk og norsk side. En slik samling har to hovedformål
Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministeråd, og er et samarbeid mellom Likestillingssenteret KUN, Garmeres, Norge, Sameföreningen i Stockholm, Sverige og Suomi Sami Nuorat, Finland. Prosjektleder ved KUN er Marianne Gulli. |