Hvordan verner loven?
Stalking dreier seg ofte om handlinger som i seg selv ikke er straffbare, men som samlet kan være straffbart etter norsk lov. Loven bruker alvorlig personforfølgelse som den norske betegnelsen for stalking.
Lovens historie
Vernet mot stalking i Norge startet for alvor da ratifiseringen av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner CETS 210 (mer kjent som Istanbulkonvensjonen) trådte i kraft i november 2017. Stalking er en av formene for vold som omfattes av konvensjonen og i forbindelse med ratifiseringen, og den forplikter konvensjonspartene til å kriminalisere gjentatt truende atferd mot en annen person som fører til at personen frykter for sin sikkerhet. Dette resulterte i at Norge innførte sin første bestemmelse i straffeloven om stalking gjennom § 266 hensynsløs atferd og § 266a alvorlig personforfølgelse i 2016.
«Stalkingparagrafen», paragraf 266a, i straffeloven er dagens gjeldende lovverk mot stalking. Den trådte i kraft 1. juli 2016, men innholdet og historien til lovverket stammer tilbake da telefoner ble mer vanlig å bruke på midten 1900-tallet. Før 2016 ble mange tilfeller av det vi i dag kaller stalking behandlet under den gamle straffelovens § 390a, som gjaldt "hensynsløs atferd". Denne bestemmelsen omfattet blant annet telefonsjikane, hvor folk ved gjentatte telefoner eller meldinger plaget eller skremte andre. I lovendringene knyttet til ratifiseringen av Istanbulkonvensjonen ble kun gjort en endring i ordlyden til det som i dag kjennes som § 266 om hensynsløs atferd.
| § 390 a – trådte i kraft 3.juni 1955 (ikke gjeldende i dag): | § 266 (tidligere strl. § 390a) – trådte i kraft 1.juli 2016 (dagens lovverk): |
| Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. | Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. |
Paragrafen mot mer alvorlig personforfølgelse § 266a kom i tillegg, og vektlegger Istanbulskonvensjonens krav om vern mot gjentatt truende atferd som medfører frykt. Både den lettvinte endringen i ordlyden, og fokuset på fryktfremkallelse har vist seg å føre med seg noen begrensninger.
Begrensninger i norsk lovverk mot stalking
Stalkingparagrafen § 266a og ordlydendring i § 266 hensynsløs atferd ble innført i 2016 for å beskytte mot personforfølgelse, men den fungerer ikke alltid i praksis. Med det menes at en del tilfeller av stalking ikke rammes av loven, slik loven er i dag. Det finnes eksempler fra Høyesterett hvor loven ikke har vært effektiv, og antallet fellende dommer etter § 266a er svært lavt.
Loven mangler også vern for ofre som ikke oppfatter overvåkningen. Forslag om å utvide loven til å inkludere "snikstalking" og objektivt vurdere handlinger - uten krav om at offeret må være klar over dem - har vært på høring siden 2021, og er fremdeles under behandling.
Eksperter, som Svein Øverland, peker også på behovet for tydeligere definisjoner av hva som regnes som "gjentatt atferd" og handlinger som er "egnet til å fremkalle frykt eller engstelse".
En endring og tydeliggjøring av lovverket er nødvendig for å sikre bedre beskyttelse og rettspraksis mot stalking i Norge.
Hva lovverket ikke verner mot?
-
Skjult personforfølgelse (snikstalking): Lovverket krever at fornærmede må oppfatte handlingene, noe som utelukker tilfeller der handlingene skjer i hemmelighet.
-
Handlinger uten direkte fryktfremkallende elementer: For eksempel handlinger som er plagsomme eller invaderende, men ikke egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, faller utenfor straffebestemmelsene.