Mange funksjonshemmede i Norge har erfaring med vold, trusler og hatefulle ytringer, i tillegg til diskriminering. Politiet rapporterer at hatkrim mot funksjonshemmede er den formen for hatkrim der man har størst grunn til å anta store mørketall. Lovverket benyttes i dag i liten grad ved diskriminering og overgrep grunnet funksjonshemming.
Vi vet at kunnskapen om hatkriminalitet og diskrimineringslovverket mot funksjonshemmede er svært lav, både hos hjelpeapparat, politi og rettsvesen, og hos funksjonshemmede selv. Vi vet også at diskriminering og opplevd hat har store helsemessige implikasjoner både fysisk, men også psykisk slik som minoritetsstress, angst og tilbaketrekking. I tillegg til belastningen for den enkelte er dette også en stor demokratisk utfordring, da mange sterke stemmer vegrer seg for å delta i den offentlige debatten eller på enkelte offentlige arenaer. Det er altså både store helsemessige, men og demokratiske utfordringer ved at det finnes lite informasjon og hjelp ved opplevd diskriminering og hatkriminalitet (disablism).
Veilederen skal:
- Øke kunnskapen om diskrimineringslovverket og rettigheter knyttet til hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede.
- Styrke frivillige organisasjoner og hjelpeapparatet i å forebygge diskriminering og hets.
- Forebygge minoritetsstress og psykiske helseplager hos de som rammes av diskriminering.
- Bidra til et inkluderende samfunn der opplevd diskriminering anerkjennes, og støtte den enkeltes rett til å bli hørt.
Veilederen vil primært utformes for personer med sansetap, men målgruppen inkluderer alle funksjonshemmede som opplever hat og diskriminering.
Prosjektet er et samarbeid mellom HLF, Norges Blindeforbund, Stopp diskrimineringen, Egalia og likestillingssenteret KUN.