Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
I denne første episoden av denne podcasten om lulesamiske kvinners samfunnsdeltakelse går vi nærmere inn på det lulesamiske samfunnet i Norge. For å forstå den posisjonen de lulesamiske kvinnene har, og har hatt i samfunnslivet, er det viktig å forstå hva som kjennetegner dette samfunnet i Norge. Vi må forstå området rundt Tysfjord, læstadianismen, sijddasamfunnet, og også forholdet til majoritetssamfunnet.