Gå til hovedinnhold

Aktuelt

Kjønn i skolen: Refleksjoner, dilemmaer og praksisnære eksempler

Opplæringsloven tillater som hovedregel ikke kjønnsdeling i skolen, men åpner for unntak ved tungtveiende elevhensyn, og det må alltid vurderes nøye hva som oppnås og hvilke konsekvenser det kan ha. Gjennom to caser belyses hvordan kjønnsroller og normer påvirker pedagogiske valg, og det stilles refleksjonsspørsmål som utfordrer personalet til å tenke kritisk og inkluderende rundt kjønn i skolehverdagen.

Opplæringsloven §8.2 sier at elever som hovedregel ikke skal deles inn i grupper etter faglig nivå, kjønn eller etnisitet, og Kunnskapsdepartementets veileder til paragrafen understreker at det bare skal deles inn etter kjønn dersom det er av tungtveiende elevhensyn, eller om det er forhold ved skolens anlegg eller undervisningens tema som tilsier dette. Veilederen understreker at det for hvert tilfelle må for vurderes grundig hva som oppnås og hvilke negative konsekvenser delingen kan ha.  

Det er flere grunner for dette. Et grunnprinsipp er at fellesskapet mellom elevene skal ivaretas i opplæringen, og at dette skal bidra til å utvikle elevenes sosiale kompetanse, holdninger, verdier og ferdigheter som gjør dem i stand til å bidra positivt i et stadig mer mangfoldig samfunn (s 4). Kjønnsdelte grupper kan dessuten oppleves problematisk for elever som ikke føler seg hjemme i den gruppen de blir plassert i. 

Som hovedregel skal det altså ikke deles inn etter kjønn i skolen. Samtidig har mange elever en hverdag med kjønnsdelte fritidsaktiviteter og flest venner av samme kjønn, og ofte kjønnsdelte bursdagsfeiringer. 

Hvordan skal man så ta tak i det i skolen når det oppstår utfordringer i klassen hvor kjønn spiller en rolle? Og hvordan former kjønnsroller måten vi tenker på som pedagoger? Danmarks lærerforening har laget dette verktøyet om kjønnsbevissthet i skolen. Materiellet er utviklet av danske lærere, og består av caser hentet fra virkeligheten, med refleksjonsspørsmål for diskusjon. Vi har oversatt caser fra dette heftet. 

Grenseoverskridende adferd eller guttestreker?

To gutter i 7.klasse erter og provoserer hverandre. De løper rundt i klasserommet, og de andre elevene er vitne til deres ertende lek. Den ene av de to guttene stiller seg opp på et bord. Den andre trekker ned buksene hans. Gutten på bordet står nå i trusa foran hele klassen, og han blir tydelig sint og flau over situasjonen. Læreren tar tak i eleven som trakk ned buksene på klassekameraten og forteller at den type oppførsel er svært grenseoverskridende, og at det aldri må skje igjen.  

På lærerværelset forteller læreren om situasjonen. Hen spør de andre til råds, skal foreldrene kontaktes? Flere av de andre mener at det vil være å overreagere, med begrunnelsen at «det er sånt gutter gjør i den alderen. De tester bare ut grensene. Det er guttestreker». De mener at det hadde vært en annen situasjon om eleven hadde gjort det mot en jente i klassen.  

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva synes dere om lærernes argument om at det finnes ulike kulturer og normer for gutter og jenter? 

  • Tror dere lærerens kjønn har noe å si for hvilke argumenter som brukes? 

  • Hva ville du selv ha sagt til læreren om du ble spurt til råds? 

  • Ville handlingen vært mer grenseoverskridende om eleven hadde gjort det mot ei jente? Hvorfor? Hva hvis en jente trakk ned buksa til en annen jente? 

  • Hvordan kan diskusjonen på lærerrommet være en anledning til å starte en samtale om kjønn i personalet? 

  • Finnes det situasjoner hvor dere overfører deres kjønnsoppfattelser på elevene deres og deres adferd? Hvilke situasjoner? 

  • Har dere erfart at grenseoverskridende atferd har blitt oversett eller glattet over med fraser som «det er sånn gutter gjør?» Kom gjerne med eksempler 

Case: Jentemøter, guttemøter eller hva?

Kontaktlærer vil gjerne holde et møte med 2As jenter, da hun opplever at det er behov for å snakke om problemer i deres lekerelasjoner. Det er en del konflikter mellom noen av jentene. Konfliktene sprer seg ut i hele jentegruppa, som kan ha behov for å finne sammen på kryss og tvers. Kontaktlæreren og temaet ønsker å få en sterk jentegruppe i klassen 

  • Hvilke fordeler og ulemper kan det være ved å lage kjønnsoppdelter klassemøter? 

  • Hvilken forståelse har læreren av hva som er problemet?  

  • Hvordan påvirker denne forståelsen valg av løsning? 

  • Hvilken betydning kan det få for klassefellesskapet å dele opp etter kjønn? 

  • Hvordan skal man forholde seg til kjønnsoppdelte klassemøter hvis det er elever i klassen som ikke nødvendigvis identifiserer seg som jente eller gutt? 

  • Hvordan kan man jobbe med hele fellesskapet for å komme problemene til livs? 

Publisert

7.7.2025