Det skjulte pensumet kan for eksempel formidles gjennom bilder og symboler som brukes, hvilke rollemodeller barna ser i bøker og filmer, gjennom utforming og organisering av lekemateriell og læringsmateriell. Er familierommet malt rosa? Er de modige heltene i bøker og historier alltid menn? Viser bildene av barn i rullestol at de er midt i leken, eller på siden av den?
Det skjulte pensumet trenger ikke være skjult som at det er usynlig, men gjennom at det som formidles ikke nødvendigvis er tilsiktet. Hvis leker kodes i rosa og blått, og oppbevares på forskjellige steder, signaliserer dette for eksempel til barna at lekene er beregna spesielt på gutter eller jenter.
Det vi voksne gjør og sier, bidrar til det skjulte pensumet. Barnehageforskning viser for eksempel at barn behandles ulikt ut fra kjønn og etnisitet; gutter får gjennomgående mer oppmerksomhet enn jenter, og barn som handler i tråd med kjønnede forventninger får mer positiv oppmerksomhet enn kjønnskreative barn. Majoritetsspråklige barn får også mer oppmerksomhet enn minoritetsspråklige barn.
Forskning viser at barnehageansatte ikke ønsker å gjøre forskjell, men at det i praksis skjer likevel. Denne forskjellen mellom hva vi tror vi gjør og hva vi gjør ble også svært synlig da NRK-programmet Schrødingers katt dokumenterte KUNs likestillingsarbeid i barnehagen. Vi har ofte gode intensjoner, som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk gjennom pedagogikken vi bruker.