Gå til hovedinnhold

Prosjekt

Podkastserie - Distriktsperspektiver på likestilling

Likestillingssenteret KUN har i over 30 år hatt hovedsete i Steigen i Nordland, og har hele denne tiden jobbet med å se likestilling i et Nord- og distriktsperspektiv. I disse episodene av Likestillingspodden løfter vi temaer som viser likestillingsutfordringer i diskriktene, som ofte fortoner seg annerledes enn i de store byene. Vi håper med dette å bidra til en større samtale rundt kompleksiteten i likestillingsspørsmål i Norge.

Viser 1 til 9 av 9 publikasjoner.

  • Brynjulf Jung Tjønn: Om tilhørighet og utenforskap​14.3.2024

    Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. 

  • Jødisk historie i Midt- og Nord-Norge14.3.2024

    Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet? ​
    Likestillingspodden møtte Rune Frøhaug, som er formidler på ⁠Jødisk Museum i Trondheim⁠ og en av de som kan mest om nordenfjellske jøders historie i Norge.

  • Kampen for et åpnere kirkerom14.3.2024

    ​Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap. ​
    I denne episoden av likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.

  • Å bryte glasstaket i skogbruket14.3.2024

    ​Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk.

  • Åpningen av det første Sametinget14.3.2024

    Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?

  • Mannsrollen i distriktsperspektiv14.3.2024

    Hvem er bygdemannen?  Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro.​
    Vi møtte sosiolog Bjørn Egil Flø til en prat om hvordan mannsrollen på bygda har endra seg de siste årene, og hva som er de reelle utfordringene for bygdemannen i dag.

  • Hva er grønn kolonialisme?14.3.2024

    ​Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning. 
    Vi møtte henne i Tromsø for bedre å forstå hva som ligger i dette begrepet grønn kolonialisme be , og hvorfor det er viktig å kjenne til dette fenomenet for å forstå blant annet konfliktene rundt Fosen-saken.

  • Samisk identitet i et lite bygdesamfunn, del 214.3.2024

    Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

  • Samisk identitet i et lite bygdesamfunn, del 114.3.2024

    Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

Dato

14. mars 2024

Fagområde

Prosjektleder

Foto: Anush Khadka / Fotograf: Karoline O.A. Pettersen