Analysekapitlene i oppgaven har en diskurspsykologisk tilnærming, hvor konseptene «subjektposisjon» og «fortolkningsrepertoar» blir brukt som verktøy for å forstå ungdommenes utsagn som noe mer enn bare utrykk for ytringer. Denne masteroppgaven viser hvordan ungdommene tolker reklamene som en binær inndeling («gutt» og «jente»), og hvordan de stiller seg kritisk til det snevre stereotypiske budskapet i reklamene. Likevel ser man hvordan ungdommene relaterer til deler av denne kjønnede fremstillingen, ved at de forholder seg til aspekter av femininitet og maskulinitet i eget liv. De tre analysekapitlene er strukturert etter ungdommenes italesettinger som omhandler maskulinitet og guttahumor, femininitet og skjønnhet, og normbrytning.
Butlers performativitetsteori og heteroseksuelle matrise (1999) trer tydelig frem som en etablert norm i ungdommenes forhandlinger om kjønn. Ungdommene forhandler aktivt om mannlighet og kvinnelighet, og toleransen for normbrudd blir brukt som en preferanse for aksept i forhold til heteroseksualiteten som forstås som det «naturlige» og ønskelige, hvor det å ikke falle utenfor oppleves som viktig for ungdommene. Overordnet viser denne studien hvordan ungdommene forhandler om kjønn i et trangt mulighetsrom, og hvordan de internaliserte normene belyser en ulikestilling mellom alle kjønn, spesielt for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Publikasjon
Masteroppgave: Ungdommers meningsdannelser rundt kjønnsnormer i reklamer på Snapchat
Denne masteroppgaven tar for seg ungdommers forståelse og forhandling av kjønnsnormer gjennom reklamer på Snapchat. Det empiriske materiale er hentet fra seks fokusgruppeintervjuer med totalt 23 ungdommer mellom 16-19 år. Formålet med oppgaven er å belyse mulighetsrommet ungdommene har å forhandle om kjønn, gjennom en app som er en stor del av deres hverdagsliv. Forskningen som er gjort i denne oppgaven tar høyde for at flere ungdommer blir hørt i et sårt trengt forskningsområde om ungdom, kjønn, sosiale medier og oppvekstsvilkår.