La oss rope og bli deres stemme
For alle de modige kvinnene
Som tar til gatene
Som klipper håret
Som brenner sjalet
Som roper uredd og enstemmig
Jin, Jyan, Azadi
For alle de modige ungdommene
Som går i kamp med livet som innsats
Og fortsetter frihets kampen uten stans
For alle studentene som velger livets prøve
Når de lukker bøker og river i stykker
Bilder av diktatorer
For alle mødrene som omfavner
Sine dyrebareskatts kiste
Og roper «vi gråter ikke
Barna våre er ikke døde
De lever videre i frihetensånd»
For alle barna som holder
for ørene når det smeller
Som blir frastjålet livets viktige brikker
Og blir påtvunget en barndom i traumer