Ekstremismekommisjonen peker ut inkluderende læringsmiljø og demokratilæring som sentrale forutsetninger for å forebygge utenforskap og radikalisering i skolen. Et godt arbeid med å bygge fellesskap er også forebyggende for mobbing. Elev- og lærlingombudet i Troms har i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune utviklet det de kaller OMNI-modellen. Her finner du blant annet verktøy for å analysere om skolen har et fellesskap som er godt for alle. I et godt fellesskap skapes et felles «vi», samtidig som det er rom for mangfold og ulikhet. Et dårlig fellesskap er preget av frykt for å havne utenfor, og samhold skapes ved å peke ut enkeltelever eller grupper av elever som avvikere. Her er noen spørsmål som kan brukes for å vurdere fellesskapet mellom elevene på deres skole:
-
Har alle barna noen å leke med? Er det noen som faller oftere utenfor?
-
Hører dere eksempler på at barn holdes utenfor leken med begrunnelser som “dette er bare for jenter” eller “vi vil ikke leke med småunger”?
-
Hører dere eksempler på rasistiske ytringer?
-
Hører dere skjellsord relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet på skolen?
-
Har barna respekt for hverandre og anerkjenner hverandres ulikhet også på tvers av etablerte vennskapsgrupper?
-
Har dere et etablert “vi” som gir barna tilhørighet og trygghet?
Hva er elevenes erfaringer?
En ting er hva dere voksne fanger opp, en annen er elevenes egne opplevelser av elevfellesskapet på skolen. Eleveundersøkelsen har spørsmål om trygghet og skolemiljø fra 5. klasse og oppover. Kanskje går det an å bruke resultater fra din skole som utgangspunkt for å spørre elevrådet om hva de mener om skolemiljøet?
Det finnes også kartleggingsøvelser det går an å gjøre sammen med elevene, som «tilbakemeldingsøvelse» eller «kartlegg trygge rom på skolen» fra metodeheftet Trygge skoler, som er utviklet sammen med partnere i Finland og Sverige.
Hva kan skolen gjøre?
Det beste er selvfølgelig å jobbe forebyggende med skolemiljøet.
- Ha rutiner for å gi barna varierte lekeerfaringer og unngå at barna leker i de samme gruppene hele tiden.
- Sats på et uterom som gir varierte muligheter for å leke Denne studien viser at skolegården kan være med å forsterke forskjeller mellom barn, og at mange uteområder risikerer å forsterke hierarkiene mellom barna ved å begrense valgmulighetene i friminuttet til enten å henge med vennene sine eller å spille fotball. Diskuter gjerne hvordan dere kan organisere friminuttene på måter som lar flest mulig barn velge aktivitet etter egne interesser og ønsker.