Likestillingspodden

Hva gjør det med deg når du som tenåring får kjennskap til at du er mer enn bare norsk?  Dette skjedde med Linn Iren Oland. En ettermiddag, midt i tenårene, oppdaget hun ut at hun er av reisende folk, eller såkalt romani tater. Hun har siden gravd dypt i historien for å forstå hva dette innebærer. Det har vekket et stort engasjement, og i denne episoden av Likestillingspodden deler Linn Iren med oss av sin kunnskap og rettferdighetskamp. 

​Toril og Knut Sivertsen har i en årrekke, fra sitt hjem i Tollådalen i Beiarn kommune, jobbet for å ivareta det lille som er igjen av pitesamisk kultur i Norge. Dette innebærer levendegjøring av gammelt håndtverk, og ikke minst registrering av eldre samiske bosetninger og viktige kulturminneplasser. Vi møtte ildsjelene på senteret deres Dållågádden, og fikk både historier fra et rikt liv og en innføring i pitesamisk historie.

Norske romer, eller sigøynere som de historisk ble kalt, har levd i Norge siden midten av 1800-tallet. Rom er en av de fem norske nasjonale minoritetene. De har en relativt kort men svært dramatisk historie her i landet. 

Første episode i miniserie om mannsperspektivet. Har vi glemt gutter og menn i likestillingspolitikken og likestillingsarbeidet i Norge? Tar vi på oss kjønnsbriller som gjør at vi overser de utfordringene som gutter og menn sliter med? Og hva er det egentlig som er menns likestillingsutfordringer?

Synne Lerhol, likestillingsforkjemper og tidligere generalsekretær i unge funksjonshemmede, og Sunniva Ørstavik, tidligere likestillings- og diskrimineringsombud, og nå generalsekretær i Norges handicapforbund, diskuterer funksjonshemmedes rettigheter i Norge, særlig sett i lys av Covid-19. Dette er episode 4 av 5 i serien «I kjølvannet av korona/ Covid19».

Ole Fredrik Einarsen er en pionér i norsk skeiv historie. I 1980 mistet han jobben i den norske kirke da han gav ut en boken «Homofil - Guds barn». Han tok saken til arbeidsretten, den første i sin sak i Norge - og vant. I denne episoden tar Ole Fredrik oss med tilbake til 80-tallet og den kampen han stod i da, og vi trekker linjene frem til nåtida. Hva kan historien lære oss om det å være skeiv – og troende –som har relevans også i dag?

Kriminolog og leder av stiftelsen Stopp Diskrimineringen, Berit Vegheim, er en av de som har fordypet seg mest i temaet funkofobi, eller disablism, i Norge. I denne bonusepisoden deler hun sin kunnskap med oss, om dette fenomenet, som må gjenkjennes for å kunne forebygges.

Hvem er bygdemannen?  Bygdemannen fremstilles ofte som en karikatur : Han som ifører seg rødruta flanellskjorte, tar geværet på skuldra og hiver seg på ATV’en. Han som ble igjen når kvinnene dro.​
Vi møtte sosiolog Bjørn Egil Flø til en prat om hvordan mannsrollen på bygda har endra seg de siste årene, og hva som er de reelle utfordringene for bygdemannen i dag.

Siren Eriksen- fagsjef for demens og kognisjon ved Nasjonalt senter for aldring og helse, og professor i sykepleie. Eriksen jobber med demens og aldringsfeltet og er særlig opptatt av seksualitet og demens.

I tredje episode av podcastserien «Snakk om det mann» har vår rådgiver Marianne Gulli intervjuet Luca Dalen Espeseth, transaktivist og rådgiver på kjønnsmangfold, om mannsrollen og hva det er som definerer det å være mann. Luca har en mastergrad i tverrfaglige kjønnsstudier og er også lektor i biologi.

Andre episode i miniserie om mannsperspektivet. Fredrik Langeland, seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN tar opp temaene incels, ensomme menn, utenforskap og radikalisering.

​Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning. 
Vi møtte henne i Tromsø for bedre å forstå hva som ligger i dette begrepet grønn kolonialisme be , og hvorfor det er viktig å kjenne til dette fenomenet for å forstå blant annet konfliktene rundt Fosen-saken.

Skogfinnene er en av våre nasjonale minoriteter i Norge, men hvem er de? Hva er den skogfinske historien, og  hva er viktig i den skogfinske kulturen? Ikke minst: Hva er viktig for den skogfinske minoriteten i Norge i dag? Likestillingssenteret KUN sitt prosjekt «⁠Kjenn oss⁠» skal bidra til kompetanseheving om våre nasjonale minoriteter og urfolk, og i denne episoden av Likestillingspodden tok vi turen til Finnskogen og møtte Dag Raaberg,  direktør på ⁠Norsk Skogfinsk Museum⁠. Han er en av dem som kan mest om det skogfinske i Norge, og deler her av sin kunnskap med oss.

Hva er samehets? Hvilke helsemessige konsekvenser kan det ha? Hva skiller samehets fra andre former for rasisme? Og ikke minst: Hva er viktig for å styrke de av oss som møter dette? Ketil Lenert Hansen er professor i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og har viet store deler av sitt yrkesliv til å se på fenomenet samehets, og særlig barn og unges opplevelse av dette. I denne episoden deler han noe av sin kunnskap med oss.

Ifølge bildetyvjeger og etisk hacker Mia Landsem forteller ofre for bildespredning og digital vold at dette oppleves som et overgrep som aldri tar slutt.

​Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk.

Fotoboka ⁠Jeg vil endre⁠ er laget av 11 fotografer som alle lever med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Ideen til boka oppsto under korona, og målet var å skape en digital møteplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne, med foto som felles aktivitet. Som tema for prosjektet tok fotogruppa for seg hvilke samfunnsskapte hindringer du kan møte når du lever med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, og hva som skal til for å fjerne disse barrierene for å delta. I denne videopodkasten har Ingjerd Hansen invitert Remi Drageset, Maiken Kvåle og Guri Lorås, tre av fotografene til en prat.

​Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap. ​
I denne episoden av likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.

En kunnskapsstatus om identitet, utfordringer og erfaringer til etterfølgelse. 

Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Hva er deres historie i Norge? Hvordan har det vært å vokse opp i etterkrigstiden som norsk jøde? Hvordan forholde seg til alle kontroversene, som spørsmålet Israel Palestina, eller debatten rundt koshermat?
​
Likestillingspodden møtte forstander emeritus i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn hjemme i hagen hans for å få svar på disse – og flere spørsmål, om jødisk liv i Norge.

Podkast er støttet av Bufdir. 

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

Likestillingspodden ønsker å bidra til økt kunnskap om likestilling i Norge. En viktig del av dette er å lære av historien, sette søkelyset på dagsaktuelle likestillingstemaer og omsette store temaer til praktisk handling.

Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge. 

Hva er den kvenske historien i Norge? Hvem er kvenene og hva har preget deres levemåte? Hvordan virket fornorskningspolitikken inn på dette samfunnet– og hvordan står det til med kvensk språk og kultur i Norge i dag? Likestillingspodden hadde med seg disse, og flere spørsmål til et møte med leder Kai Petter Johansen i Norske Kveners forbund,  i hans hjembygd Kvænangen, i Troms.

Vanja Rizvic- Ergoterapeut med videreutdanning i seksuell helse og Dag Utnes- pensjonist og leder for Prostatakreftforeningen Helgeland og nestleder for Prostatakreftforeningen sentralt. Utnes har selv hatt prostatakreft begynte etter dette å engasjere seg i foreningen. Rizvic jobber til daglig med fokus på håndterapi etter skade og sykdom men påpeker at det er viktig og se på mennesket helhetlig.

Episode 1 av 5 i serien «I kjølvannet av korona/ Covid19». Hele serien er tatt opp i juni-20 og gjenspeiler aktualitetene slik de var da. 

Haakon Aars (spesialist i klinisk sexologi NACS, spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin) opplever ofte at hans pasienter har lagt seksualiteten på hylla. Aars påpeker at seksualitet kan være så mangt, og at intimitet og hudkontakt er kjempeviktig for menneskers velvære. 

Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet? ​
Likestillingspodden møtte Rune Frøhaug, som er formidler på ⁠Jødisk Museum i Trondheim⁠ og en av de som kan mest om nordenfjellske jøders historie i Norge.

Nasreen Begum og Bydelsmødrene gjorde en enorm innsats rettet mot minoritetsgrupper under koronakrisen. På få dager stilte kvinnenettverket med informasjon på hjelpetelefon og sosiale medier på hele 20 ulike språk, bemannet av femti frivillige. Dette er episode 5 av 5 i serien «I kjølvannet av korona/ Covid19».

Denne episoden av Likestillingspodden handler om borgerrettighetskampen i Norge fra 70-tallet og frem til i dag. Akhenaton Al-Madi Oddvar De Leon, eller Aki som han ofte kalles, som har vært en sentral aktør i denne kampen.

​​Tema for denne episoden av Likestillingspodden er kampen for å få endret juridisk kjønn uten å måtte foreta omfattende medisinske inngrep. Sentralt i denne kampen stod Jeanette Solstad Remø. Vi får høre om oppveksten som John i en liten by på Sunmøre, og om livet som ubåtkaptein i Barentshavet under den kalde krigen med klærne til Jeanette gjemt dypt inne i en safe. Vi får høre om mot og vilje til å ville være seg selv helt og fullt, og hvordan dette var med på å bidra til en svært viktig endring:  Muligheten til å få pass og andre offisielle papirer som viser hvem man faktisk er, og ikke hvem samfunnet mener man bør være.​

I denne podkasten intervjuer vi Guri Hestflått Gabrielsen, fagdirektør for menneskerettigheter i Likestillings- og diskrimineringsombodet om deres arbeid med likestilling og ikke-diskriminering, og hvordan kommuner kan bruke CRPD for å sikre rettighetene til de av oss som har funksjonsnedsettelser.

Første del av vår jubileumspodcast, som er laget i forbindelse med likestillingssenteret KUNs 30-års jubileum. I studio hører vi Berit Woie Berg og Marit Alsaker Stemland, som opprinnelig etablerte stiftelsen Kvinneuniversitet Nord i Steigen, og Linn Braseth-Gulliksen, redaktør.

I 1973 uteksaminerte politiskolen Norges første kull med operativt utdannede politikvinner. Det var imidlertid en hake: kvinnene måtte bære skjørt, sommer som vinter. Gro Smedsrud var en av disse kvinnene. Hun ble senere første kvinne i flere lederstillinger i politiet, herunder som Oslos første kvinnelige stasjonssjef. I denne episoden av Likestillingspodden forteller Gro om det å være kvinne i politiet, og om kampen for å få lov til å gå med bukser.

​Skoltesamene har en lang historie i Norge, men i dag er det ingen i Norge som fullt ut behersker språket, og mye av kulturen er borte. Venke Tørmænen er leder for den skoltesamiske foreningen Norros, og er svært opptatt av å bevare og utvikle skoltesamisk språk, kultur og historie. Hun har vært en av drivkreftene bak Ä’vv skoltesamisk museum i Neiden i Finnmark, og vi møtte henne der til en spennende innføring i skoltesamisk historie – og kultur.

Rivojen Jørn Magnus er en særdeles dyktig håndtverker, innkjøpt av viktige institusjoner i inn- og utland. Inspirasjonen henter han fra den rike umesamisk kulturen, som var i ferd med å forsvinne i Norge. Han har i en årrekke jobbet for å ivareta umesamisk språk, tradisjoner, mytologi og musikk blant annet gjennom Umesamisk ressurssenter på Hemnesberget. Han brenner for å tilgjengeliggjøre sin umesamiske arv, og hva dét innebærer fikk vi høre mer om da vi møtte ham hjemme på Hemnesberget.

Nantje Fischer, postdoktor i Helsepsykologi. Fisher leverte i 2020 sin doktorgradsavhandling som omhandlet eldres seksuelle helse, og har skrevet en rekke vitenskapelige artikler i samarbeid med andre forskere på feltet.

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

I denne «hva er» bonusepisoden spør vi: hva er rasisme med en av Norges fremste eksperter på temaet. Forsker Cora Alexa Døving har publisert flere artikler på temaet, og også skrevet boken «hva er RASISME» sammen med Sindre Bangstad. 

​Sørsamene omtales ofte som en minoritet i minoriteten, og det er relativt få som snakker sørsamisk.  Områdene hvor sørsamer i dag utøver tradisjonell samisk reindrift strekker seg fra Ranaelva i Nordland til Femunden i Hedmark. I denne episoden snakker vi med Mattis Danielsen fra Røros om å finne og dokumentere samiske kulturminner, et viktig arbeid som utvider vår forståelse av hvor og hvordan generasjonene før oss har levd. Mattis er selv sørsame, og i tillegg til å jobbe med dokumentasjon av sørsamiske kulturminner er han lærer.

Andre del av vår jubileumspodcast, som er laget i forbindelse med likestillingssenteret KUNs 30-års jubileum. I studio hører vi Berit Woie Berg og Marit Alsaker Stemland, som opprinnelig etablerte stiftelsen Kvinneuniversitet Nord i Steigen, og Linn Braseth-Gulliksen, redaktør.

En av Norges nasjonale minoriteter er Tater/Romanifolket. Dette er en folkegruppe som har vært i Norge i over 500 år, og som har en kultur som lever i dag til tross for harde forsøk fra norske myndigheter på å utslette både språk og tradisjoner.
​
Lillan Støen er sekretær for Taternes landsforening og i denne episoden tar hun oss med på en reise – i nettopp de reisendes historie i Norge.

Wanja Sæther, daglig leder ved krisesenteret i Salten, snakker om vold i nære relasjoner i forbindelse med pandemien. Dette er episode 3 av 5 i serien «I kjølvannet av korona».

Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?