Kjenn oss - en ressurssamling om urfolk og nasjonale minoriteter

Norske romer, eller sigøynere som de historisk ble kalt, har levd i Norge siden midten av 1800-tallet. Rom er en av de fem norske nasjonale minoritetene. De har en relativt kort men svært dramatisk historie her i landet. 

Jødene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Hva er deres historie i Norge? Hvordan har det vært å vokse opp i etterkrigstiden som norsk jøde? Hvordan forholde seg til alle kontroversene, som spørsmålet Israel Palestina, eller debatten rundt koshermat?
​
Likestillingspodden møtte forstander emeritus i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn hjemme i hagen hans for å få svar på disse – og flere spørsmål, om jødisk liv i Norge.

Podkast er støttet av Bufdir. 

Hva er den kvenske historien i Norge? Hvem er kvenene og hva har preget deres levemåte? Hvordan virket fornorskningspolitikken inn på dette samfunnet– og hvordan står det til med kvensk språk og kultur i Norge i dag? Likestillingspodden hadde med seg disse, og flere spørsmål til et møte med leder Kai Petter Johansen i Norske Kveners forbund,  i hans hjembygd Kvænangen, i Troms.

​Toril og Knut Sivertsen har i en årrekke, fra sitt hjem i Tollådalen i Beiarn kommune, jobbet for å ivareta det lille som er igjen av pitesamisk kultur i Norge. Dette innebærer levendegjøring av gammelt håndtverk, og ikke minst registrering av eldre samiske bosetninger og viktige kulturminneplasser. Vi møtte ildsjelene på senteret deres Dållågádden, og fikk både historier fra et rikt liv og en innføring i pitesamisk historie.

Skogfinnene er en av våre nasjonale minoriteter i Norge, men hvem er de? Hva er den skogfinske historien, og  hva er viktig i den skogfinske kulturen? Ikke minst: Hva er viktig for den skogfinske minoriteten i Norge i dag? Likestillingssenteret KUN sitt prosjekt «⁠Kjenn oss⁠» skal bidra til kompetanseheving om våre nasjonale minoriteter og urfolk, og i denne episoden av Likestillingspodden tok vi turen til Finnskogen og møtte Dag Raaberg,  direktør på ⁠Norsk Skogfinsk Museum⁠. Han er en av dem som kan mest om det skogfinske i Norge, og deler her av sin kunnskap med oss.

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

​Skoltesamene har en lang historie i Norge, men i dag er det ingen i Norge som fullt ut behersker språket, og mye av kulturen er borte. Venke Tørmænen er leder for den skoltesamiske foreningen Norros, og er svært opptatt av å bevare og utvikle skoltesamisk språk, kultur og historie. Hun har vært en av drivkreftene bak Ä’vv skoltesamisk museum i Neiden i Finnmark, og vi møtte henne der til en spennende innføring i skoltesamisk historie – og kultur.

​Sørsamene omtales ofte som en minoritet i minoriteten, og det er relativt få som snakker sørsamisk.  Områdene hvor sørsamer i dag utøver tradisjonell samisk reindrift strekker seg fra Ranaelva i Nordland til Femunden i Hedmark. I denne episoden snakker vi med Mattis Danielsen fra Røros om å finne og dokumentere samiske kulturminner, et viktig arbeid som utvider vår forståelse av hvor og hvordan generasjonene før oss har levd. Mattis er selv sørsame, og i tillegg til å jobbe med dokumentasjon av sørsamiske kulturminner er han lærer.

En av Norges nasjonale minoriteter er Tater/Romanifolket. Dette er en folkegruppe som har vært i Norge i over 500 år, og som har en kultur som lever i dag til tross for harde forsøk fra norske myndigheter på å utslette både språk og tradisjoner.
​
Lillan Støen er sekretær for Taternes landsforening og i denne episoden tar hun oss med på en reise – i nettopp de reisendes historie i Norge.

Rivojen Jørn Magnus er en særdeles dyktig håndtverker, innkjøpt av viktige institusjoner i inn- og utland. Inspirasjonen henter han fra den rike umesamisk kulturen, som var i ferd med å forsvinne i Norge. Han har i en årrekke jobbet for å ivareta umesamisk språk, tradisjoner, mytologi og musikk blant annet gjennom Umesamisk ressurssenter på Hemnesberget. Han brenner for å tilgjengeliggjøre sin umesamiske arv, og hva dét innebærer fikk vi høre mer om da vi møtte ham hjemme på Hemnesberget.

Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet? ​
Likestillingspodden møtte Rune Frøhaug, som er formidler på ⁠Jødisk Museum i Trondheim⁠ og en av de som kan mest om nordenfjellske jøders historie i Norge.

Hva gjør det med deg når du som tenåring får kjennskap til at du er mer enn bare norsk?  Dette skjedde med Linn Iren Oland. En ettermiddag, midt i tenårene, oppdaget hun ut at hun er av reisende folk, eller såkalt romani tater. Hun har siden gravd dypt i historien for å forstå hva dette innebærer. Det har vekket et stort engasjement, og i denne episoden av Likestillingspodden deler Linn Iren med oss av sin kunnskap og rettferdighetskamp. 

Hva er samehets? Hvilke helsemessige konsekvenser kan det ha? Hva skiller samehets fra andre former for rasisme? Og ikke minst: Hva er viktig for å styrke de av oss som møter dette? Ketil Lenert Hansen er professor i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og har viet store deler av sitt yrkesliv til å se på fenomenet samehets, og særlig barn og unges opplevelse av dette. I denne episoden deler han noe av sin kunnskap med oss.

Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?