Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre formidlingsaktiviteter. KUN produserer blant annet prosjektrapporter, podcaster, filmer, veiledere, brosjyrer og bøker.
Oversikten oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. Om det er noe du ikke finner kan du kontakte oss direkte på post@kun.no
Viser 41 til 50 av 300 publikasjoner.
Merete Furuberg er kanskje best kjent for folk i Norge som tidligere leder i Norsk Bonde og småbrukarlag. Men er hun også en kvinne som har brutt glasstaket gjentatte ganger, og blant annet var hun første kvinne i verden som tok doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk.
Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?
Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge.
Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
I 2023 tok KUN nye steg for å fremme likestilling, mangfold og inkludering i hele landet. Gjennom forskning, kurs og samarbeid har vi styrket innsatsen mot diskriminering og for like rettigheter. Årsmeldingen gir et innblikk i prosjektene som har gjort en forskjell – og viser hvordan vi sammen bygger et mer rettferdig samfunn.
Ønsker du å bidra til markeringen av 8. mars og samtidig spre kunnskap om likestilling? Vi har utviklet en engasjerende 8. marskviss som er tilgjengelig for alle som ønsker å arrangere sitt eget kvinnedagsarrangement!
Sørsamene omtales ofte som en minoritet i minoriteten, og det er relativt få som snakker sørsamisk. Områdene hvor sørsamer i dag utøver tradisjonell samisk reindrift strekker seg fra Ranaelva i Nordland til Femunden i Hedmark. I denne episoden snakker vi med Mattis Danielsen fra Røros om å finne og dokumentere samiske kulturminner, et viktig arbeid som utvider vår forståelse av hvor og hvordan generasjonene før oss har levd. Mattis er selv sørsame, og i tillegg til å jobbe med dokumentasjon av sørsamiske kulturminner er han lærer.
Doavisa for voksenopplæring finnes i tre ulike digitale utgaver og er tilgjengelig gratis til alle voksenopplæringene i hele landet, slik at de som ønsker kan skrive ut og henge de opp på do.
Trykk på lenken å laste ned Doavisa og skriv det ut på A3 ark.
Oppdatert 26.11.2024