Hva skjer når en elev forteller om rasisme? Måten voksne møter eleven på, kan være avgjørende for både tryggheten og tilliten til skolen. Under frokostseminaret var ett budskap gjennomgående: Barn trenger voksne som lytter, tar erfaringene deres på alvor og handler.
Viljar Eidsvik fra Likestillingssenteret på Vestlandet åpnet seminaret med å understreke hvorfor rasisme i skolen må tas på alvor. Alle barn har rett til et trygt læringsmiljø. Likevel opplever mange at rasisme preger skolehverdagen.
Barnas erfaringer må bli hørt
Anne Elin Kleva fra Redd Barna presenterte funn om barn og unges erfaringer med fordommer og rasisme. Hun understreket at rasisme er et samfunnsproblem som kommer til uttrykk gjennom blant annet språk, handlinger og kroppsspråk.
For barn som blir utsatt, kan det få konsekvenser for læring, helse og deltakelse. Noen trekker seg unna fellesskapet, vegrer seg for å delta i klasserommet eller gruer seg til å gå på skolen.
Også hverdagssituasjoner kan skape utenforskap. Kommentarer om lukt og innhold i matpakken kan gjøre lunsjpausen til en påminnelse om å bli oppfattet som annerledes. Mange små stikk kan til sammen bli en stor belastning.
Samtidig forteller barn om hva som hjelper: lærere som griper inn når rasisme skjer, viser mangfold i undervisningen og snakker positivt om at mennesker er forskjellige.
Elever må være trygge på å få hjelp
I panelsamtalen la Michal Abraha, prosjektmedarbeider i KA’BRASU-prosjektet, vekt på at elever må kunne dele erfaringene sine og stole på at de blir trodd og får hjelp.
Han pekte på at voksne kan bli opptatt av å roe ned situasjonen eller forklare hva andre mente, før de har anerkjent barnets opplevelse. Barn trenger omsorg og trøst, og å få bekreftet at det de opplever, blir tatt på alvor.
Gerd Sivertsen Prestegard, lærer ved Voss ungdomsskule, etterlyste mer kunnskap og tydeligere prioritering av arbeidet mot rasisme. Hun fremhevet behovet for kompetanseheving og for å sette av tid til arbeidet i undervisningen, i personalgruppen og i samarbeidet med foresatte.
Oda Eiken Maraire, prosjektleder for skole og ungdom i Kirkelig Dialogsenter Bergen, fortalte at elever ønsker mer dialog om rasisme. Hun understreket at temaet må være en gjennomgående del av undervisningen, og at ansvaret også strekker seg utover skolen. Hele samfunnet trenger et bedre språk for å snakke om rasisme og fordommer.
Fra forståelse til handling
Susanne Morales Ree, seniorrådgiver ved Likestillingssenteret KUN, presenterte den nye veilederen. Den skal bidra til bedre forståelse av hva rasisme er, hvordan den kan komme til uttrykk, og hvordan skolen kan forebygge og håndtere den.
Veilederen presenterer ulike fremgangsmåter og strategier som kan brukes både i personalets faglige samarbeid og i arbeidet med elevene.
Det finnes ingen universell løsning som passer alle situasjoner. Skolen trenger både kunnskap til å kjenne igjen rasisme og kompetanse til å følge opp når noe skjer.
Seminaret ble avsluttet med kommentarer fra panelet og spørsmål fra publikum. Et sentralt poeng var at arbeidet må være systematisk og involvere hele skolefellesskapet. Ledelse, ansatte, foresatte og elever har alle en rolle i å skape en skole der barn er trygge og kan delta på like vilkår.
Veilederen finnes her: