Gå til hovedinnhold

Aktuelt

5 lærdommer fra CRPD-konferansen i Sápmi 2026

Snart ett år etter at CRPD ble en del av menneskerettsloven, gjenstår et viktig arbeid: å få rettighetene til å merkes i hverdagen. På den nasjonale CRPD-konferansen i Alta løftet deltakere, forskere og fagfolk fram hva som må til for at samer med funksjonsnedsettelse skal få likeverdige muligheter – uten å måtte gi avkall på språk, kultur og tilhørighet.

Å kunne bo nær familien. Snakke sitt eget språk. Delta på en kulturarena eller bli med venner ut i naturen. Det er slike hverdagsmuligheter rettigheter handler om.

Den 10.–11. november samlet den nasjonale konferansen om CRPD i Sápmi / Sábme / Saepmie erfaringer og kunnskap om avstanden mellom rettigheter og praksis. CRPD er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Siden 1. januar 2026 har den vært en del av menneskerettsloven og hatt forrang ved motstrid med annen norsk lovgivning.

Her er fem lærdommer vi tar med oss fra konferansen.

1. Ingen skal måtte velge mellom hjelp og tilhørighet

Hva skjer når hjelpen du trenger, bare finnes langt fra stedet du hører hjemme?

Aili Kirste Strømeng Arntzen fra Sametingets råd for samer med normbrytende funksjonsvariasjoner delte erfaringer med å bo et annet sted enn hun ønsker, fordi nødvendig assistanse ikke er tilgjengelig på hjemstedet.

Professor Line Melbøe ved UiT viste hvordan organiseringen av tjenester kan begrense hvor samer med funksjonsnedsettelse får mulighet til å bo. Når hjelpen er knyttet til bestemte boliger eller steder, kan konsekvensen bli større avstand til familie, språk og kultur.

For noen handler det også om muligheten til å delta i reindrift, bruke naturen eller være med i samiske fellesskap. Tjenestene må ta utgangspunkt i hele livet personen ønsker å leve.

Spørsmål til deg: Gjør måten dere organiserer hjelpen på, det mulig å bo og delta der man hører til?

2. Likeverdige tjenester krever mer enn samme tilbud til alle

Et tilbud kan være tilgjengelig uten at det oppleves trygt, forståelig eller relevant.

Anette Iren Langås Larsen fra Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) utfordret forestillingen om at kulturkompetanse først og fremst handler om kunnskapen til den enkelte ansatte. Også rutinene, arbeidsmåtene og forståelsen av hva god hjelp er, må undersøkes.

Hvem regnes som nær familie? Hvordan snakker vi om smerte og sykdom? Hvilken plass får nettverkene rundt personen?

Tove Mentsen Ness fra Nord universitet løftet fram erfaringer fra eldre sørsamer og samisk helsepersonell. Bekymringer for alderdommen kan handle om hvorvidt språk, mat, tradisjoner og kulturelle behov blir ivaretatt. For noen går mye av møtet med tjenestene med til å forklare samiske forhold, før de får snakket om det de trenger hjelp til.

Likeverd krever at tjenestene tilpasser seg menneskene de skal møte.

Spørsmål til deg: Hvilke forventninger i tjenestene deres bygger på at alle har samme språk, bakgrunn og hverdagsliv?

3. Vi må se diskrimineringen som oppstår når barrierer virker sammen

Å være same og ha en funksjonsnedsettelse kan innebære barrierer som tjenestene overser dersom de bare ser én del av identiteten om gangen.

Erle Elisabeth Skum Haldorsen, Silja Haldorsen og Guri Hestflått Gabrielsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet belyste hvordan urfolksrettigheter og funksjonshemmedes rettigheter må ses i sammenheng.

Line Melbøe presenterte også forskning om erfaringer med mobbing, lave forventninger og mangelfull tilrettelegging. Utfordringene kan være knyttet til både samisk bakgrunn og funksjonsnedsettelse.

Da er det avgjørende å undersøke hele situasjonen. Et barn trenger kanskje både tilrettelagt undervisning og mulighet til å lære samisk. En person trenger kanskje både fysisk tilgjengelighet og hjelp på et språk hen er trygg på.

Spørsmål til deg: Fanger dere opp flere barrierer samtidig, eller blir deler av personens erfaringer borte?

4. De som kjenner barrierene, må være med på å forme løsningene

Medvirkning må begynne før løsningene er bestemt.

Sametingets råd for samer med normbrytende funksjonsvariasjoner og erfaringsutvalget i Norsk forbund for utviklingshemmede bidro med erfaringer som gjorde rettighetene konkrete. Å delta på en leir, et arrangement eller en aktivitet kan forutsette at noen blir med, at transporten fungerer, og at ansvaret for kostnadene er avklart.

Inge Olsen fra Hamarøy kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse løftet fram muligheten til å være spontan: å kunne bli med venner ut og tenne et bål. Det som er enkelt for noen, kan kreve søknader og planlegging for andre.

Slike erfaringer gir kunnskap som er nødvendig når tilbud skal utvikles. Reell medvirkning innebærer at innspill kan endre både prioriteringer og løsninger.

Spørsmål til deg: Hvem er med når dere definerer behovene – og hvilken innflytelse får de?

5. Kompetanse og ansvar må bygges inn i systemet

Det er sårbart når likeverdige tjenester avhenger av at man møter akkurat den rette personen.

Tove Mentsen Ness beskrev hvordan samisk helsepersonell kan få et ekstra ansvar for å forklare samisk kultur og veilede kollegaer, i tillegg til sine ordinære oppgaver. Konferansen synliggjorde behovet for at ledere tar ansvar for kompetanse, rutiner og rammer.

Erfaringene fra Grønland ga også perspektiver på dette arbeidet. Qivioq Nordstrøm og Emma Christensen fra Tilioq fortalte om informasjon, veiledning og opplæring om CRPD. De løftet fram betydningen av at løsninger passer til lokale språk, geografi og levekår.

Skal rettighetene få betydning, må kunnskapen nå dem som planlegger tilbud, behandler søknader og møter innbyggerne. Arbeidet trenger tydelig ansvar, ressurser og oppfølging.

Spørsmål til deg: Hvordan sikrer dere at god praksis varer når ansatte eller ledere slutter?

Rettigheter må merkes i hverdagen

Konferansen viste hvor konkret gjennomføringen av CRPD er. Den handler om hvor du kan bo, hvem du kan være sammen med, og om du får mulighet til å bruke språket ditt og delta i kulturen din.

For kommuner, tjenesteledere og fagfolk er et godt sted å begynne å lytte til dem som møter barrierene: Hva hindrer deltakelse i dag, og hva kan vi endre sammen?

Les også KUNs sak om CRPD i norsk lov og betydningen for likestillingsarbeidet.

To personer spiller basketball utendørs. Den ene personen har en protese på benet. De ser ut til å være midt i en spillsekvens på en farget bane. «KI-generert bildetekst, kvalitetssikret før publisering.»
Foto: Adobe Stock
AktueltCRPD er nå norsk lov med forrang – Et historisk og modig steg for likestillingsarbeid i Norge10.12.2025

I går tok Stortinget et historisk steg for funksjonshemmedes rettigheter. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er nå en del av menneskerettsloven. Vedtaket løfter rettighetene fra gode intensjoner til bindende lovkrav – fra ord til handling – og sender et klart signal: diskriminering skal ikke tolereres, og likeverd skal være normen.

Publisert

17.11.2026

Skrevet av

Marte Taylor Bye

Seniorrådgiver

Anush Khadka

Kommunikasjonsrådgiver

Fagområde

5 lærdommer fra CRPD-konferansen i Sápmi 2026 - Likestillingssenteret KUN