Elevråd og elevmedvirkning
Det å jobbe med elevmedvirkning og elevråd er en viktig del av demokrati- og likestillingsarbeidet på en skole. På denne siden finner du litt ulike ressurser om hvordan skolene kan arbeide med elevråd og elevmedvirkning. Vi har blant annet et hefte med ulike øvelser og metoder dere kan teste ut. Vi har også et eksempel på hvordan godt elevrådsarbeid har ført til Nobels dialogpris på vår pilotskole Steinkjer barneskole.
Representasjon
Alle er ikke like, og det betyr at ikke alle har samme interesser eller behov. Hvordan kan elevrådet og elevrådsrepresentantene jobbe for å være en stemme for alle? Ofte er det de som allerede tar ordet som blir elevrådsrepresentanter, så da er det ekstra viktig at dere tenker på hvordan dere skal sikre at de som ikke snakker like mye, også blir hørt. Elevmedvirkning betyr at elever får uttrykke egne meninger, at elevene blir tatt på alvor av lærerne og skoleledelsen, og at de har innflytelse i det som skjer på skolen. Det handler både om hvordan du som elev får påvirke din egen skolehverdag og hvordan elever som gruppe får påvirke det som angår alle elever, for eksempel gjennom elevrådet.
Hvordan representere alle elever?
Som tillitsvalgt er du valgt for å representere klassen din i elevrådet. Tillitseleven må snakke med klassen før og etter elevrådsmøtene. Du må kunne legge personlige meninger til siden, og snakke på vegne av klassen i elevrådsmøtene.
Som tillitsvalgt har du et viktig ansvar for å få innspill fra alle elever i klassen din, og ikke bare fra dem som bruker å ta ordet i klassen og allerede får meningen sin hørt. For å representere alle trenger dere som sitter i elevrådet å vite noe om hvilke grupper elever dere har på skolen, og å bruke ulike metoder for å sikre at alle elever som ønsker det skal få komme med innspill.
Stem rettferdig
Det å stemme over forslag og følge majoritetens vilje, er den vanligste måten å ta beslutninger på i demokratier. Det sikrer alle en stemme. Noen ganger har ulike grupper ulike erfaringer, meninger og behov. Det er viktig å sette seg inn i saken og høre på ulike erfaringer og meninger før man tar en avgjørelse i elevrådet. Å bare gjøre vedtak ved avstemming kan gi en risiko for at majoriteten ikke ser minoritetens behov, og at flertallet dermed bestemmer i saker som gjelder mindretallet, som for eksempel hvis flertallet får stemme over hvilke ord som er skjellsord. Et annet eksempel kan være om din skole skal vurdere om de bør tilby vegetarmat i kantina. Det vil kanskje være færre elever som er vegetarianere eller ønsker kjøttfrie alternativer av andre grunner enn de som spiser kjøtt. Er det da rettferdig at alle skal ha en stemme hver? Det er ikke alltid at det å stemme er den beste måten å ta beslutninger på. Noen ganger kan det være bedre å diskutere åpent og å høre på hverandre i stedet for å stemme. Om det finnes flere enn ett forslag, går det an å kombinere dem? Eller kan dere lage et kompromiss?
Les mer om hvordan elevrådet kan jobbe med i dette metodeheftet (Lenke trygga skolan)
Si hei og vær grei
Steinkjer barneskole fikk i våren 2022 utmerkelsen «Månedens Dialogstemme» fra Nobels fredssenter for deres arbeid med kampanjen «Si hei og vær grei». Kampanjen var et initiativ fra elevrådet på skolen
Vi sleit litt med at det var mye stygg språkbruk, og det spredde seg til de som var yngre.
Det forteller 5.-klassingen Alma Bylund Tidemann
Per Helge Fossan er rektor ved Steinkjer skole. Han beskriver en utvikling de siste årene der barn snakker styggere om, og med, hverandre. Det er særlig i friminuttene at mange blir krenket.
Skoleledere og lærere som har jobbet lenge opplever en utvikling i negativ retning, sier Fossan.
Dette ville elevrådet på Steinkjer barneskole gjøre noe med, så de startet kampanjen «si hei vær grei»
Målet med kampanjen er at folk skal bli mer bevisst på hva de sier hverandre og slutte å bruke ord som sårer, sa daværende elevrådsleder Theo Lien Herstad.
Elevrådet har fått hjelp av FAU til å sponse trykking av slagord på gule armbånd til 355 elever og ansatte. Slagordet «Si hei og vær grei» er det og elevene som har bestemt gjennom en konkurranse mellom klassene på skolen. Elevrådet har laget temauker på skolen for å holde opp trykket på temaet og elevrådskontaktene har hatt som ansvar å iverksette egne tiltak i hver klasse. Dette arbeidet har gitt resultater:
Vi passer på hverandre og tenker mer over hva vi sier. Og de eldre elevene har også blitt mer bevisst på at de rollemodeller for de yngre, sa daværende nestleder Laura Hoseth Svendsen.