Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre formidlingsaktiviteter. KUN produserer blant annet prosjektrapporter, podcaster, filmer, veiledere, brosjyrer og bøker.
Oversikten oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. Om det er noe du ikke finner kan du kontakte oss direkte på post@kun.no
Viser 31 til 40 av 297 publikasjoner.
Her finnes eksempel på hvordan en arrangør kan gjøre en risikokartlegging som også vurderer risiko for seksuell trakassering, vold og overgrep.
Denne masteroppgaven tar for seg ungdommers forståelse og forhandling av kjønnsnormer gjennom reklamer på Snapchat. Det empiriske materiale er hentet fra seks fokusgruppeintervjuer med totalt 23 ungdommer mellom 16-19 år. Formålet med oppgaven er å belyse mulighetsrommet ungdommene har å forhandle om kjønn, gjennom en app som er en stor del av deres hverdagsliv. Forskningen som er gjort i denne oppgaven tar høyde for at flere ungdommer blir hørt i et sårt trengt forskningsområde om ungdom, kjønn, sosiale medier og oppvekstsvilkår.
En kvalitativ studie som undersøker manglende tilgang til BankID for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne under vergemål.
Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning.
Vi møtte henne i Tromsø for bedre å forstå hva som ligger i dette begrepet grønn kolonialisme be , og hvorfor det er viktig å kjenne til dette fenomenet for å forstå blant annet konfliktene rundt Fosen-saken.
Brynjulf Jung Tjønn er leder av den norske Forfatterforening. Han har mottatt flere priser, blant annet Ungdommens kritikerpris Brageprisen og P2-lytternes romanpris. I særlig 2 av bøkene sine Kinamann fra 2011 og Kvit, norsk mann fra 2022 skriver han om opplevelser knyttet til det å være utenlandsadoptert i Norge.
Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.
Når vi tenker på jødisk historie i Norge, så tenker vi kanskje primært på jødene i Oslo, men hvordan var egentlig livet til jødene i midt og Nord Norge før andre verdenskrig? Hvem var de første jødiske familiene som kom? Hvordan livnærte de seg og hvordan ble de møtt av det norske samfunnet?
Likestillingspodden møtte Rune Frøhaug, som er formidler på Jødisk Museum i Trondheim og en av de som kan mest om nordenfjellske jøders historie i Norge.
Ikke alle var enige i at Norge skulle få sitt eget sameting, men en historisk oktoberdag i 1989 ble Sametinget åpnet. Marit Myrvoll var ansvarlig for arbeidsgruppa som fikk det høytidelige oppdraget å stå for den offisielle åpningen. Hvordan jobbet de? Hva møtte de av både velvilje og utfordringer? Og hva betydde det at Kongen meldte sin ankomst?
Nils Jøran Riedl var den første som ble ordinert til prest mens han levde i et registrert partnerskap.
I denne episoden av likestillingspodden forteller han om veien frem til ordinasjonen, men også livet etter. Han forteller om motgang og medgang i engasjementet for et åpnere kirkerom, med plass til alle.
Oppdatert 26.11.2024