Søk

​Toril og Knut Sivertsen har i en årrekke, fra sitt hjem i Tollådalen i Beiarn kommune, jobbet for å ivareta det lille som er igjen av pitesamisk kultur i Norge. Dette innebærer levendegjøring av gammelt håndtverk, og ikke minst registrering av eldre samiske bosetninger og viktige kulturminneplasser. Vi møtte ildsjelene på senteret deres Dållågádden, og fikk både historier fra et rikt liv og en innføring i pitesamisk historie.

​Hva er egentlig grønn kolonialisme? Eva Maria Fjellheim er doktorgradskandidat på senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet og har nylig mottatt Emma Goldman prisen for sin forskning. 
Vi møtte henne i Tromsø for bedre å forstå hva som ligger i dette begrepet grønn kolonialisme be , og hvorfor det er viktig å kjenne til dette fenomenet for å forstå blant annet konfliktene rundt Fosen-saken.

Likestillingssenteret KUN og SANKS holdt 28. oktober 2020 digital fagdag om skeiv og samisk identitet, psykisk helse og mobbing.

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

Den nordiske konferansen “Menns liv i en samisk kontekst” har satt samiske menns livsvilkår og likestillingsutfordringer på dagsorden. Konferansen hadde som hovedmål å vise mangfoldet blant samiske menn, og hva de har å vinne på økt likestilling.

Denne rapporten utforsker hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv i små, mellomstore og store kommuner i alle de fire helseregionene, inkludert i forvaltningsområdet for samisk språk. Vi fokuserer særlig på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, med vekt på helsesøster/helsesykepleier. Målet med rapporten er å utvikle kunnskap som kan bidra til å sikre gode helsetjenester for ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Datamaterialet som denne rapporten bygger på er intervjuer med unge skeive som både er norske, med innvandrerbakgrunn, og samiske eller samiske og kvenske. Vi har også intervjuet helsearbeidere, i hovedsak helsesøstre/helsesykepleiere.

Fravær av likeverdige tjenester er en konsekvens av strukturell ulikhet og diskriminering. Gjennom dialogmøter, gjennomført av KUN i 2021/2022 i Tromsø kom det frem at likeverdige tjenester til samisk befolkning er manglende eller fraværende. Dette ble fremhevet som et viktig satsningområde på dialogmøter. KUN avholdt derfor webinar om likeverdige tjenester og forebygging av samehets og diskriminering i samarbeid med Bufdir og Sametinget 5. oktober 2022. 

​Skoltesamene har en lang historie i Norge, men i dag er det ingen i Norge som fullt ut behersker språket, og mye av kulturen er borte. Venke Tørmænen er leder for den skoltesamiske foreningen Norros, og er svært opptatt av å bevare og utvikle skoltesamisk språk, kultur og historie. Hun har vært en av drivkreftene bak Ä’vv skoltesamisk museum i Neiden i Finnmark, og vi møtte henne der til en spennende innføring i skoltesamisk historie – og kultur.

Rivojen Jørn Magnus er en særdeles dyktig håndtverker, innkjøpt av viktige institusjoner i inn- og utland. Inspirasjonen henter han fra den rike umesamisk kulturen, som var i ferd med å forsvinne i Norge. Han har i en årrekke jobbet for å ivareta umesamisk språk, tradisjoner, mytologi og musikk blant annet gjennom Umesamisk ressurssenter på Hemnesberget. Han brenner for å tilgjengeliggjøre sin umesamiske arv, og hva dét innebærer fikk vi høre mer om da vi møtte ham hjemme på Hemnesberget.

Hvorfor har lulesamiske kvinner i svært liten grad deltatt i politikk og organisert samfunnsliv? Er det noen strukturer i det lulesamiske samfunnet som kan forklare dette? Eller i forholdet mellom det lulesamiske samfunnet og majoritetssamfunnet? Og når lulesamiske kvinner først organiserte seg: Hvordan gjorde de det- og hvilken betydning har det hatt? Statsviter Harrieth Aira fra Árran lulesamiske senter, har nylig gitt ut boken: Samiske kvinner og samfunnsdeltakelse: En studie av lulesamiske kvinners medborgerskap på Orkana forlag. Samtalen vi hadde med Aira ble grunnlag for to episoder av Likestillingspodden.

​Sørsamene omtales ofte som en minoritet i minoriteten, og det er relativt få som snakker sørsamisk.  Områdene hvor sørsamer i dag utøver tradisjonell samisk reindrift strekker seg fra Ranaelva i Nordland til Femunden i Hedmark. I denne episoden snakker vi med Mattis Danielsen fra Røros om å finne og dokumentere samiske kulturminner, et viktig arbeid som utvider vår forståelse av hvor og hvordan generasjonene før oss har levd. Mattis er selv sørsame, og i tillegg til å jobbe med dokumentasjon av sørsamiske kulturminner er han lærer.

ravær av likeverdige tjenester er en konsekvens av strukturell ulikhet og diskriminering. Gjennom dialogmøter, gjennomført av KUN i 2021/2022 i Tromsø kom det frem at likeverdige tjenester til samisk befolkning er manglende eller fraværende. Dette ble fremhevet som et viktig satsningområde på dialogmøter. KUN avholdt derfor webinar om likeverdige tjenester og forebygging av samehets og diskriminering i samarbeid med Bufdir og Sametinget 5. oktober 2022.